Kategori: Kunstbilde

Mensjikov i Berjezovo (1883)

Vasilij Ivanovitsj Surikov (1848-1916). Olje på lerret, 169 x 204 cm, Tretjakov-galleriet, Moskva. Russisk titel: Меншиков в Березове – Mensjikov v’Berjezovje. Etter tsar Peter den stores bortgang i 1725, var Aleksandr Danilovitsj Mensjikov (1673–1729) Russlands mektigste mann i et par år, inntil den øvrige adelen fikk nok av hans korrupsjon og grådighet, og i 1727 […]

Les mer»

Morgenen for henrettelsen av strelitsene (1881).

Vasilij Ivanovitsj Surikov (1848–1916). Olje på lerret. 218 x 379 cm, Tretjakov-galleriet, Moskva. Russisk titel: Утро стрелецкой казни – Utro streljejtskoj kazni. Vasilij Surikov markerte seg som en av Russlands fremste historiemalere på slutten av 1800-tallet, og her har han tatt for seg henrettelsen av strelitsene. som foregikk på Den røde plass i Moskva fra […]

Les mer»

Høstbuketten (1892)

Ilja Jefimovitsj Rjepin (1844–1930). Olje på lerret, 114 x 67 cm, Tretjakov-galleriet, Moskva. Russisk titel: Осенний букет – Osennij bukjet. Portrettmodellen er kunstnerens datter Vera Ilinitsjna Rjepina (1872-1948). Bildet er ofte benyttet på omslagene til innspillinger av russisk romantisk musikk, her til en komplett samling av Sergej Rakhmaninovs sanger med klaverakkompagnement. Anna Moffo er solist […]

Les mer»

Storhertuginne Sofia Aleksejevna i Novodevitsjij-klostret (1879)

Ilja Jefimovitsj Rjepin (1844–1930). Olje på lerret, 204,5 x 147,7 cm, Tretjakov-galleriet, Moskva. Den avbildede dame er Sofia Aleksejevna (1657–1704), som var russisk regent fra 1682 til 1689, da hun ble avsatt til fordel for sin yngre halvbror Pjotr (1672-1725), senere kjent som Peter den store. Sofia ble forvist til Novodjevitsjij-klostret i Moskva. I 1698 […]

Les mer»

Jesu dåp (c.1410)

Uidentifisert russisk eller byzantisk kunstner, c.1410. Tempera og forgylling på tre. 81 x 62 cm, ikonostasen i Bebudelseskatedralen, Kreml, Moskva. Bildet er tidligere tilskrevet Andrej Rublyov (c.1360-c.1430) ettersom det er kjent at han, sammen med grekeren Theofanes og Prokhor av Gorodets deltok i arbeidet med ikonostasen – bildeveggen foran alteret i ortodokse kirker. Men, så vidt […]

Les mer»

Johannes Døperen (c.1600-1605)

El Greco (1541–1614). Olje på lerret, 87 x 63 cm. Museu de Belles Arts de València . Den 24. juni regnes som Johannes Døperens fødselsdag, og er også hans festdag, og navnedag for alle som heter Hans, Ivan, Johan, Juan, Jean, John og alle andre avledninger av det hebraiske Jochaanan, Johannes Døperen  er nevnt av […]

Les mer»

Jonsokbål (før 1917)

Nikolai Astrup (1880-1928).. Tresnitt, 34 x 34 cm, privateie. Jonsokbålet var et motiv Nikolai Astrup ofte vendte tilbake til, både i maleri og grafikk. Det kan se ut som om dagena bilde også er påført en del laveringer i brunt. Skikken med å brenne et stort bål på St. Hansaften den 23. juni er ikke […]

Les mer»

Krigens apoteose (1871)

Vasilij Vasiljevitsj Vjeresjtsjagin (1842–1904). Olje på lerret, 127 x 197 cm. Tretjakov-galleriet, Moskva. Russisk titel: Апофеоз войны – Apofeoz vojny (Krigens guddommeliggjørelse). Verket, Vjeresjtsjagins best kjente bilde, er tilegnet Alle store erobrere, både tidligere, nåværende og fremtidige. De russiske myndigheter nedla forbud mot å stille ut blant annet Krigens apoteose i tsarens rike, og noe […]

Les mer»

“Alt er rolig i Sjipka-passet” (1878-79)

Vasilij Vasiljevitsj Vjeresjtsjagin (1842-1904). Olje på lerret, 15 x 11 cm, Kunstmuséet i Kostroma. Russisk titel “На Шипке все спокойно…” – “Na Sjipke vsje spokojno”. Forstudie til midtelementet i et triptykon av en vaktsoldat som gradvis begraves i snøen. Her er en rekonstruksjon: Det er en velkjent sak at Vjeresjtsjagins skildringer av krigens grusomheter ble […]

Les mer»

Skyttergraver i snøen (1878-81)

Vasilij Vasiljevitsj Vjeresjtsjagin (1842–1904). Olje på lerret, 121 x 202 cm, privateie. Russisk titel: Снежные траншеи (Русские позиции на Шипкинском перевале) – Snjezjnyje transjei (Russkije pozitsii na Sjipkinskom perevalje)- Skyttergraver i snøen (Russiske posisjoner i Sjipka-passet). Vasilj Vjeresjtsjagin var primært utdannet som marineoffiser,og kom senere inn ved Akademiet i St. Petersburg. Deretter gikk veien til […]

Les mer»