Olaf Isaachsen (1835–1893). Olje på lerret oppklebet på papp, 33 x 41 cm, Nasjonalmuséet, Oslo. I følge tradisjonen fant slaget på Stiklestad, der kong Olav Haraldsson falt, sted den 29. juli 1030. Ganske snart ble den 29. juli St. Olavs festdag, Olavsvaka eller Olsok på norsk. Kunstneren har her tatt utgangspunkt i Soga om Heilag […]
Les mer»Theodor Kittelsen (1857–1914). Penn og blyant på papir, 28,2 x 47,7 cm, Nasjonalmuséet, Oslo. De syv søstre er en fjellformasjon på øya Alsta i Alstahaug kommune i Nordland. Sin vane tro har Kittelsen her diktet videre på naturen. Noen av sagnene rundt fjellformasjoner i Nord-Norge kan leses her. Noen mener at det var selveste Petter […]
Les mer»Theodor Kittelsen (1857-1914). Sort stift, blyant, akvarell og gouache på papir, 36,3 x 28,1 cm, Nasjonalmuséet, Oslo. Det fortelles ofte at Erik Werenskiold (1855-1938) skal ha sagt til Theodor Kittelsen at han ikke klarte å tegne troll like godt som ham, lød svaret Jamen, du har jo aldri sett dem. Og så kan man lure […]
Les mer»Theodor Kittelsen (1857-1914). Blyant og akvarell på papir, 41 x 53 cm, privateie. Draugen, som seiler i en halv båt, og det betyr alvorlig ulykke å støte på, er en av de skumleste skikkelsene i norsk folketro. En relativt enkel oppgave å portrettere for en kunstner med Kittelsens helt spesielle begavelse. Bildet gikk under hammeren […]
Les mer»Theodor Kittelsen (1857-1914). Blandede teknikker på papir, 48 x 61 cm, privateie. En annen fremstilling av nøkken som hvit hest fra 1909 er også kjent. Legg merke til at her er feltet nederst til høyre plutselig blitt levende, og det myldrer av skumle småtroll. Det sies at nøkken var ekspert i å lokke mennesker ned […]
Les mer»Theodor Kittelsen (1857-1914). Penn, pensel og fargeblyant på papir, 28,8 x 42,9 cm, Nasjonalmuséet, Oslo. Den fullstendige titel er “Nøkken han sjunger paa Bøljen blaa” Pröve paa svensk Poesi. Som vi vet, gjorde Kittelsen flere varianter av Nøkken, en skummel eksistens fra indoeuropeisk folketro, som holdt til i tjern, og stundom moret seg med å […]
Les mer»Albrecht Dürer (1471-1528). Olje på tre, 99 x 113,5 cm, Galleria degli Uffizi, Firenze. Beretningen om de vise menn – i grunnteksten omtalt som magoi, visstnok zoroastriske prester og/eller astrologer, finner vi bare i annet kapitel i evangeliet etter Matthaeus. Det oppgis ikke noe antall eller navn, men de tre gaver – gull, røkelse og […]
Les mer»Ukjent fotograf, sølvgelatinkopi i Yad Vashem, Jerusalem. Njusja, Ella og Grisja Sjostak, og deres mor Golda var blant de minst 34 000 jøder som ble myrdet i Babij jar ved Kiev, i løpet av en uke i september 1941. Så vidt jeg har forstått, var dette deres foreldre. Golda og Jojna Sjostak. Som nevnt ble […]
Les mer»Albrecht Dürer (1471-1528). Tresnitt, 23,5 × 29,8 cm, National Gallery of Art, Washington DC. Dette regnes som ett av Albrecht Dürers best kjente trykk. Men han fikk aldri se dette neshornet i levende live. Trykket er basert på andres skisser og beskrivelser. En god redegjørelse for det kan leses her. (Det er ganske populært å […]
Les mer»Albrecht Dürer (1471–1528). Vannfarger og hvit dekkfarge på papir, 25 x 22,5 cm, Albertina, Wien. Tysk titel: Feldhase. Den avbildede harepusen er sannsynligvis det vi kaller en sør-hare, Lepus europaeus, som skiller seg ut fra den nordlige haren, Lepus timidus ved at den er litt større, og ikke skifter til hvit vinterpels. (Unntaket her er […]
Les mer»