Kategori: Kunstbilde
Anna og Joachim møtes ved Den gylne port (1303-06).
Giotto di Bondone (1266–1337). Freske, 200 x 185 cm, Scrovegni-kapellet, Padova. I Jacobs protoevangelium, som anslagsvis er datert til 140-170 leser vi at da Joachim ble nektet adgang til Templet, dro han ut til buskapen som beitet utenfor Jerusalem. Men i en drøm ble han varslet om at Anna var gravid, og fortet seg tilbake. […]
Les mer»Den hellige Lucia av Siracusa (1535-40).
Benvenuto Tisi da Garofalo (1481–1559). Olje på tre, 63 x 44 cm, De capitolinske muséer, Roma. I følge legendene var den hellige Lucia (c.286-c.304) en kristen jomfru fra Siracusa på Sicilia, som led martyrdøden under keiser Diocletians forfølgelser. Hennes festdag, som også er hennes dødsdag er den 13. desember.
Les mer»Den hellige Anna bebudes (1303-05).
Giotto di Bondone (1266–1337). Freske, 208 x 185 cm, Scrovegni-kapellet, Padova. Som nevnt har flere av freskene i Scrovegni-kapellet hentet sine motiver fra apokryfiske beretninger om Jesu mormor Anna og morfar Joachim. Det kan virke som om alle disse beretningene har benyttet Jacobs protoevangelium som kilde. I oversettelsen det er linket til, kan vi lese: […]
Les mer»Joachim jages ut av Templet (1303-05).
Giotto di Bondone (1266–1337). Freske, 200 x 185 cm, Scrovegni-kapellet, Padova. Mange av freskene i Scrovegni-kapellet har hentet sine motiver fra det apokryfe Jacobs proto-evangelium, som kan leses i engelsk oversettelse her. I de t kanoniske skrifter i NT sies det ingen ting om jomfru Marias familebakgrunn, men i flere apokryfe skrifter, både Jacobs protoevangelium […]
Les mer»Den botferdige Maria Magdalena (c.1640).
Georges de La Tour (1593–1652). Olje på lerret, 133,4 x 102,2 cm, Metropolitan Museum of Art, New York. Det er annen søndag i advent, og etter tradisjonen skal man da tenne det annet adventslys. Bildet har ingen direkte forbindelse med advent, men det omfatter på et vis to tente lys. Maria Magdalena er nevnt i […]
Les mer»Fredag ettermiddag (1920)
Isidor Kaufmann (1853-1921). Olje på lerret, 72,4 x 90,2 cm, The Jewish Museum, New York. Isidor Kaufmann var født i Arad (nå i Romania). Hans foreldre ønsket at han skulle bli handelsmann, men i 1875 begynte han ved Landes-Zeichenschule i Budapest. I 1876 dro han til Wien, men kom i første omgang ikke inn ved […]
Les mer»Portrett av søstrene Kurakina og deres mops (1802).
Vladimir Lukitsj Borovikovskij (1757-1825). Olje på lerret, 94,3 x 74,5 cm, Louvre, Paris. Portrett av søstrene og fyrstinnene Jelena (1787-1869), senere gift Zotova, og Aleksandra Aleksejevna Kurakina (1788-1819), senere gift første gang Saltykova, annen gang Tsjitsjerina, med deres mops. Den som kjenner historien om europeiske moter, vil se at de unge damer er kledd etter […]
Les mer»Portrett av Skobejeva (sent 1790-tall).
Vladimir Lukitsj Borovikovskij (1757–1825). Olje på lerret, 72 x 57 cm, Det russiske muséet, St.Petersburg. Denne unge damen, som i ettertiden bare er kjent som Skobejeva (fornavn, farsnavn og øvrige personalia er ikke bevart) skal ha vært datter av en matros ved flåtebasen Kronstadt. Hun omtales på russisk som воспитанница и фаворитка – vospitannitsa i […]
Les mer»Harving om våren (1820-25).
Aleksej Gavrilovitsj Venetsianov (1780–1847). Olje på lerret, 52,3 x 66,7 cm, Tretjakov-galleriet, Moskva. Russisk titel: На пашне. Весна.- Na plasjnje. Vjesna. – På jordet om våren. Familienavnet Venetsianov har faktisk en indirekte sammenheng med Venezia. Fra c.1000 til 1797 lå store deler av områdene rundt det østlige Middelhav, blant annet Kreta, Peloponnes og de joniske […]
Les mer»Portrett av kunstnerens ektefelle i russisk kostyme (c.1828).
Aleksej Gavrilovitsj Venetsianov (1780–1847). Olje på kartong, 91,9 x 71,8 cm, Tretjakov-galleriet, Moskva. Russisk titel: Портрет М.А.Венециановой в русском наряде – Portrjet M.A.Venetsianovoj v russkom narjade. Aleksej Venetsianov kom fra en kjøpmannsfamile i Moskva, og reiste tidlig på 1800-tallet til St. Petersburg for å kvalifisere seg som offentlig tjenestemann. Der møtte han snart maleren Vladimir […]
Les mer»
