Boris Mikhajlovitsj Kustodijev (1878-1927) Olje på lerret, 97,5 x 134 cm, Kunstmuseet i Nizjnij-Novgorod. Russisk titel: На террасе – Na terrasie Boris Kustodijev, som var både elev av (og assistent for) selveste Ilja Jefimovitsj Rjepin (1844-1930) er kanskje en av de mest avholdte russiske kunstnere fra tiden rundt og like etter forrige århundreskifte. Her har […]
Les mer»Aymard-Charles-Théodore Neubourg (1795-1865) Daguerreotypi, format ikke oppgitt, Københavns Museum. (Et original-daguerreotypi er som hovedregel speilvendt, her er gjengivelsen reversert tilbake). Som kjent ble Daguerres fotografiske metode offentliggjort (og frigitt) i Paris den 19. august 1839. Nyheten spredte seg raskt, og mange begynte å praktisere denne teknikken, blant andre forretningsmannen Neubourg, som brakt sitt kamera med […]
Les mer»Christian Skredsvig (1854-1924) Olje på lerret, 154,8 x 112,8 cm, Oslo museum (tidligere Bymuséet) Gimle var opprinnelig et landsted som ble utskilt fra Frogner hovedgård (hvor hovedbygningen senere skulle huse Oslo Bymuseum). Løkkehuset var opprinnelig i empire-stil, men ble i 1856 ombygget til sveitserstil, etter tegninger av Heinrich Ernst Schirmer (1814-1887) og Wilhelm von Hanno […]
Les mer»Dmitrij Grigorjevitsj Levitskij (1735-1822) Olje på lerret, 118 x 90 cm, Tretjakov-galleriet, Moskva. Russisk titel: Портрет дочери А.Д. (Агаши) Левицкой – Partrjet A.D. (Agasji) Levitskoj Dmitrij Levitskij (ukrainsk: Dmytro Hryhorovytsj Levytskyj) ble født i Kiev, og fikk sin første tegneutdannelse av sin far, som også var gravør. Senere ble han læregutt hos Aleksej Petrovitsj Antropov […]
Les mer»Vladimir Lukitsj Borovikovskij (1757-1825) Olje på lerret, 75 x 69,2 cm, Tretjakov-galleriet, Moskva Russisk titel: Портрет сестёр княжны Анны Гаврииловны Гагариной и княжны Варвары Гаврииловны Гагариной – (Partrjet sestjår knjazjny Anny Gavriilovny Gagarinoj i knjazjny Varvary Gavriilovny Gagarinoj – Portrett av søstrene fyrstinne Anna Gavriilovna Gagarina og fyrstinne Varvara Gavriilovna Gagarina). Volodymyr Lukytsj Borovyk (senere […]
Les mer»Foto: Rita Willaert – Wikimedia Commons I dag, 24. april, er det 102 år siden det siste – og verste – tyrkiske folkemordet på armenerne begynte. man vet ikke nøyaktig hvor mange som ble drept – inntil halvannen million er antydet. Ved 50-årsminnet i 1965 ble det holdt en 24 timer lang masseprotest i Jerevan, […]
Les mer»Giotto di Bondone (1266-1337) Freske i Cappella degli Scrovegni all’Arena, Padova. Freskene i Scrovegni-kapellet regnes i alminnelighet som Giottos viktigste verk. Det står også sentralt i kunsthistorien, ettersom det innebærer både et brudd med, og en videreføring av både den byzantinske stil, i Italia omtalt som Maniera greca, og det som kalles Den internasjonale gotikk. […]
Les mer»Aljeksej Gavrilovitsj Venetsianov (1780-1847) Olje på lerret, 66,5 x 89,5 cm, Det russiske muséet, St.Petersburg. Russisk titel: Гумно – Gumno Russisk maleri var – noe enkelt sagt – dominert av den byzantinske ikon-stilen til omtrent tsar Peter den stores tid (1672-1725, tsar fra 1682). Både innvandrede og russiske kunstnere malte i både barokk, rokokko og […]
Les mer»Caspar David Friedrich 1774-1840) Olje på lerret, 26 x 43 cm, tidligere privateie Berlin, ødelagt i brann 1931. Bildet er hentet fra Georg Jacob Wolf mit der Glaspalast-Künstlerhilfe München (Hrsg.): Verlorene Meisterwerke Deutscher Romantiker, Verlag F. Bruckmann AG, München 1931 Glaspalast München Oversikt over de tapte kunstverk ved brannen i 1931
Les mer»Ivan Ivanovitsj Sjisjkin (1831-1898) Olje på lerret, 108 c 146 cm, Det statlige kunstmuséet i Nizjnij Novgorod. Russisk titel: Туманное утро – Tumannoje utro. Sjisjkin er – ved siden av Isaak Levitan – først og fremst kjent som tolkeren av det russiske landskap, spesielt av skogen. På denne Wikiart-siden finner vi hundrevis av hans bilder, […]
Les mer»