Peter Christian Skovgaard (1817–1875). Olje på lerret, 51,8 x 66,2 cm, Statens Museum for Kunst, København. Bildets fullstendige titel er: Parti ved Iselingen. I Baggrunden Vordingborg Kirke og Gaasetaarnet. Septemberaften. Den tyske maler Caspar David Friedrich (1774-1840) var en betydelig inspirator for de danske Guldaldermalere, og i dette bildet synes det ganske klart. Vordingborg ligger […]
Les mer»Peter Christian Skovgaard (1817–1875). Olje på lerret, 90 x 139,5 cm, Statens Museum for Kunst. København. Gurre Slot på Nord-Sjælland er kjent fra både folkevisen om Valdemar og Tove, og fra Jens Peter Jacobsens (1847-1885) Gurre-Sange (1874), som enkelt sagt handler om kong Valdemar og hans elskerinne Tove. Det er mer enn en god del […]
Les mer»Peter Christian Skovgaard (1817–1875). Olje på lerret, 189,5 x 158,5 cm, Statens Museum for Kunst. København. Peter Christian Skovgaard er særlig kjent for sine skildringer av den danske Bøgeskov. En mulig fortolkning av dette motivet kan være at den unge pikens mor eller storesøster advarer mot stygge menner i skoven, og det kan virke som […]
Les mer»El Greco (1541–1614). Olje på lerret, 81 x 100 cm, El Greco-muséet, Toledo. Dominikos Theotokopoulos (Δομήνικος Θεοτοκόπουλος), senere kjent som El Greco (grekeren) ble født på Kreta, som den gang var underlagt republikken Venezia. Han fikk undervisning som ikonmaler i den byzantinske stil, men etter et opphold i Venezia ble han kjent med renessansens venezianske […]
Les mer»Bedřich Fritta (1906–1944). Penn og lavering på papir, 55,7 x 83,5 cm, langsiktig utlånt til Det jødiske muséet i Berlin. I Terezin oppsto det etter hvert et begrenset kulturliv, med teater, varieté og konserter, som etter hvert ble tillatt. Særlig kjent er en oppsetting av Giuseppe Verdis Requiem, som vi kan lese om i Josef […]
Les mer»Johannes Flintoe (1787-1870). Vannfarger på papir, 40 x 50 cm. Nasjonalmuséet, Oslo. Johannes Flintoe har nok hatt størst betydning som lærer ved Den kongelige Tegneskole i Christiania, og som inspirator for de senere nasjonalromantikerne. Han dokumenterte også norske folkedrakter, og på sine mange reiser i Norge fikk han erfaringer med det norske reiselivet, som den […]
Les mer»Johannes Flintoe (1787–1870). Penn og lavering på papir, 18,7 x 24,8 cm, Nasjonalmuséet, Oslo. Borrehugene, et felt med gravhauger fra det vi noe unøyaktig kaller vikingtiden, ligger i Horten kommune i Vestfold. Det er ett av Skandinavias største gravfelt fra denne tiden, c. 600–900 evt. Tegningen er påført kunstnerens signatur Flintoe del nede til venstre, […]
Les mer»Johannes Flintoe (1787–1870). Dekkfarger på papir, 35,1 x 46,5 cm, Nasjonalmuséet, Oslo. Den kongelige Tegneskole i Christiania ble opprettet i 1818, og fra 1820 til 1851 var Flintoe ansatt der, og fikk etter hvert hovedansvaret for tegneundervisningen. Blant hans elever finner vi Lars Hertervig, Julius Middelthun, J. F. Eckersberg og Hans Gude.
Les mer»Johannes Flintoe (1787–1870). Vannfarger på papir, 33,8 x 49,5 cm, Statens Museum for Kunst, København. 26. august 1612 skjedd det på dette sted hva vi nok kan kalle et bakholdsangrep på skotske leiesoldater på vei til Kalmar-krigen i Sverige. I Edvard Storms (1749-1794) ikke helt historisk pålitelige Sinklar-vise heter det: Tæt under Lide, der løber […]
Les mer»Ingebjørg Støyva (f.1978). Acryl på lerret, 60 × 60 cm. For tiden har Ingebjørg Støyva en separatutstilling hos Galleri Ramfjord i Schwensens gate 1 i Oslo, like ved Bislet stadion og St. Hanshaugen. Utstillingen åpnet den 10. februar, og vises til og med 2. mars i år. Som hun pleier, viser Ingebjørg Støyva blant annet […]
Les mer»