Kategori: Kunstbilde

Vandreren over tåkehavet (c.1817).

Caspar David Friedrich (1774–1840). Olje på lerret, 98 x 74 cm, Hamburger Kunsthalle. Tysk titel: Der Wanderer über dem Nebelmeer. Dette er kanskje Caspar David Friedrichs best kjente maleri – og muligens også det mest fortolkede. Enkelt sagt viser bildet en mann, med ryggen mot tilskuerne, som betrakter et fjell-landskap delvis dekket av tåke. Noen […]

Les mer»

Ulver foran en hule i skogen (1798-99).

Caspar David Friedrich (1774–1840). Olje på lerret, 46 x 58,5 cm, privateie. Tysk titel: Wölfe im Wald vor einer Höhle. Caspar David Friedrich spesialiserte seg som landskaps- og prospektmaler, og inkluderte sjelden dyreliv i sine bilder. Men her har han tatt med en gråbein-familie. Det kan legges til at ulven – Canis lupus – trolig […]

Les mer»

Greifswald i måneskinn (1817).

Caspar David Friedrich (1774–1840). Olje på lerret, 22.5 x 30,5 cm, Nasjonalmuséet, Oslo. Tysk titel: Greifswald im Mondschein.. Dette er det annet av i alt to av Caspar David Friedrichs oljemalerier vi finner i Nasjonalmuséet i Oslo. Motivet er her hans fødeby Greifswald ved Østersjøen i Nordøst-Tyskland. Fra 1631 til 1815 lå området under den […]

Les mer»

Fjell-landskap fra Riesengebirge (1835).

Caspar David Friedrich (1774–1840). Olje på lerret, 72 x 102 cm, Nasjonalmuséet. Oslo. Tysk titel: Riesengebirgslandschaft Riesengebirge finner vi siden 1945 i Sudetene, på grensen mellom Polen og Tsjekkia. Nasjonalmuséet har en betydelig samling av Caspar David Friedrichs tegninger og noe grafikk, men bare to av hans oljemalerier.

Les mer»

Spasertur i skumringen (1837-40).

Caspar David Friedrich (1774–1840). Olje på lerret, 33 x 43 cm, Getty Center, Los Angeles. Tysk titel: Spaziergang. Abenddämmerung. Den 5. september i år er Caspar David Friedrichs 250-årsdag, og det markeres, som vi kan lese her, blant annet med en stor utstilling i Kunsthalle Hamburg. Personen til venstre, som betrakter hva som etter alt […]

Les mer»

Lazarus gjenoppvekkes (c.1620).

Peter Paul Rubens (1577–1640). Olje på tre, 28 x 37 cm, Louvre, Paris. Dette bildet regnes som en forstudie til et større maleri, som fantes i Kaiser-Friedrich-Museum i Berlin, men som dessverre ble ødelagt i et alliert bombeangrep. Perikopen om gjenoppvekkelsen av Lazarus finner vi bare i det ellevte kapitel i evangeliet etter Johannes, selve […]

Les mer»

Klagemuren, Jerusalem (1867-95)

Maison Bonfils (aktivt 1867-1918). Albuminkopi (fra våtplatenegativ?), Rijksmuseum, Amsterdam. Félix Bonfils (1831–1885) grunnla et fotografisk firma i Beirut (nå i Libanon) i 1867, som var i drift til 1918. Ved siden av portrettfotografi spesialiserte firmaet seg i prospekter fra bibelske steder. Dagens bilde er hentet fra et reisealbum med bilder fra Jerusalem og andre steder […]

Les mer»

Søbred med Heste (1878).

Joakim Skovgaard (1856–1933). Olje på lerret, 27,5 x 39 cm, privateie. Joakim Skovgaards kunstneriske begavelse viste seg tidlig i hans tegninger av dyr. Den første undervisning fikk han av sin far Peter Christian Skovgaard (1817-1875), og bare 15 år gammel kom han inn ved Akademiet i København, der han ble uteksaminert i 1876. I 1880-81 […]

Les mer»

Foraarsfaareklipning på Lolland. Graavejr (1878).

Joakim Frederik Skovgaard (1856–1933). Olje på lerret, 52,5 x 82 cm, Fuglsang Kunstmuseum, Lolland. Joakim Frederik Skovgaard startet i sin far Peter Christian Skovgaards (1817–1875) fotspor med motiver fra dansk landskap og dansk landsbygd. Han var uteksaminert ved Kunstakademiet i København i 1876, og debuterte ved Charlottenborg med dette bildet to år senere, 22 år […]

Les mer»

Parti ved Iselingen. I Baggrunden Vordingborg Kirke og Gaasetaarnet (1865).

Peter Christian Skovgaard (1817–1875). Olje på lerret, 51,8 x 66,2 cm, Statens Museum for Kunst, København. Bildets fullstendige titel er: Parti ved Iselingen. I Baggrunden Vordingborg Kirke og Gaasetaarnet. Septemberaften. Den tyske maler Caspar David Friedrich (1774-1840) var en betydelig inspirator for de danske Guldaldermalere, og i dette bildet synes det ganske klart. Vordingborg ligger […]

Les mer»