Nesten rent kobber med spor av forgylling, Basilica di San Marco, Venezia

Hestenes opprinnelse er ikke nøyaktig kjent, men det er grunn til å anta at de kan ha tilhørt en skulptur av et firspann – quadriga – som i følge kildene skal ha vært oppstilt på Hippodromen i Konstantinopel.

Tidligere har det vært spekulert om hvor vidt det kan ha vært Lysippos som var mester for disse gangerne, men det er nok mer sannsynlig at opprinnelsen er romersk, fra det annet århundre evt, hvor vi har et holdepunkt i Marcus Aurelius’ rytterstatue, nå i Capitol-museet i Roma. Det skal nevnes at det er bevart deler av et gresk (trolig) firspann, nemlig Vognstyreren i Delfi, men der er både hestene og vognen forsvunnet. Et par moderne eksempler på firspann-skulptur finner vi på toppen av Brandenburger Tor i Berlin og Thorvaldsens Museum i København.

Hestene sto i alle fall i Konstantinopel til 1204, da de ble “tatt som krigsbytte” av venetianerne etter det fjerde korstog. De ble fraktet til Venezia, og stilt opp på Marcus-katedralens fasade. Man ser at hestene mangler seletøy, bortsett fra noe i retning av det vi her kalte “bog-tre” – men det skyldes at hestene ble halshugget før transporten, og halskragene skal dekke over en klønet utført skjøt.

Hestene fikk stå i fred til 1797, da Napoleon drev en utstrakt plyndring av kunstskatter i Italia, og fraktet dem til Paris. Men i 1815, etter Napoleons nederlag ved Waterloo, ble de levert tilbake til Venezia. På begynnelsen av 1980-tallet fant man at hestene (som i praksis er støpt av nesten rent kobber, og ikke egentlig bronse, som også inneholder ganske mye tinn) var truet av luftforurensning, så de ble tatt ned fra fasaden og erstattet med kopier. Hestene har fått en ny stall innendørs i San Marco.

Og man kan saktens fundere om hestene i det hele tatt ville vært bevart, om ikke de venezianske korsfarere – som var fortrolige med byzantinsk kultur – hadde sikret seg dem – per fas et nefas (på lovlig eller ulovlig vis).

Wikipedia-artikkelen gir en rimelig god første innføring til dette emnet.