Paolo Uccello (1397–1475)

Tempera, olje og forgylling på tre, 73,3 × 177cm, Ashmolean Museum, Oxford.

Paolo di Dono, med tilnavnet Uccello (italiensk for “fuglen) kan betraktes som en overgangsskikkelse mellom sengotikk og ungrenessanse. Han var sterkt opptatt av perspektiv, på hans tid en ganske ny oppdagelse.

Det fortelles at han snakket i søvne om la dolce prospettiva – og at hans fru ble temmelig sjalu før hun fikk vite den rette sammenhengen.