Franz Schubert (1797-1828)

Faksimile av første side av manuskriptet for annen sats, Andante con moto av Trio for fiolin, cello og klaver op. 100 (D. 929), skrevet i 1827.

Hadde vi ikke hatt noteskrift siden tidlig middelalder (som noen dessverre gjør et stort nummer av ikke å forstå), hadde dette aldri blitt bevart, og ingen hadde kunnet fremføre det slik som Trio Wanderer her gjør.

Det bør også legges til at før opptaksteknikker kom i bruk, var noteskrift den eneste mulighet man hadde for å kunne dokumentere tradisjonell musikk – og blant annet mesteparten av vår norske folkemusikk er bevart takket være notekyndige personer.

Det meldes fra Princeton-universitetet at man ønsker å fjerne gresk og latinsk språk fra de klassiske studier, ettersom det angivelig er “rasistisk”.

Vi kan kanskje vente noe lignende angående notekunnskap i teoretiske og praktiske musikk-studier? Med den begrunnelse at det “fungerer ekskluderende”?