Den 10. november 2020 ville ha vært Ruth Maiers (1920-1942) hundreårsdag, men bare et par uker etter at hun fylte 22 år, ble hun deportert med Donau den 26. november 1942, og drept umiddelbart etter ankomsten til Auschwitz den 1. desember samme år.

Familien er fotografert i sitt hjem i Obere Donaustraße 43 i Wien, fra venstre mamma Irma, Ruth, pappa Ludwig og lillesøster Judith.

Ludwig Maier gikk bort allerede i 1933, og slapp å oppleve Anschluss og Ha-Schoah, Irma, hennes mor og Judith klarte å komme til England, mens Ruth, takket være farens bekjentskaper kom seg til Norge i 1939.

Mange har etterlyst Ruth Maiers plass i Oslo, blant annet her, og nå er Ruth Maiers plass blitt virkelighet, der Dovregata, Glükstads gate og Krumgata møtes, ikke langt fra Ruth Maiers siste bosted, det såkalte Englehjemmet, offisielt Hospits for unge piker, i Dalsbergstien 3.

Foto: Kaspar Hauser

Ruth Maiers nære venninne, dikteren Gunvor Hofmo (1921-1995) publiserte dette diktet i sin debutsamling Jeg vil hjem til menneskene (1946).

Møte

Slik en regnvåt kveldstund
kjenner du det er henne
en jødisk venninne de drepte
hun hvis lik de lot brenne
sammen med tusen andres.

Ram stiger lukten fra fjæren.
Fuglene klynker alt stille.
Noen ler fjernt gjennom skumring …
Stemmene klinger så mildt
som de har natt i seg.

Du vet bare at hun er her
og ser henne uten å se
og kjenner det brune blikket
legger seg kjølig som sne
over din rådløse sorg.

Og din trang til å skrike,
rase, gråte og be,
slik som en liten unge
får viljen sin gjennom ved,
alt som du smertelig gjemte,
smelter vekk under det.

Du hører den myke stemmen
slik du hørte den sist,
spørrende uten klage,
dempet og underlig trist:
Warum sollen wir nicht leiden
wenn so viel Leid ist ?

Ernest Blochs (1880-1959) Avodath ha-kodesch – Sacred Service (1930-33).

Noe av tekstgrunnlaget i Avodath ha-kodesch skal resiteres på det lokale språk (her engelsk), som mot slutten, der man minnes de døde.

And now ere we part, let us call to mind those who have finished their earthly course and have been gathered to the eternal home. Though vanished from bodily sight, they have not ceased to be; they abide in the shadow of the most high. Let those who mourn rise and say with me:

Extolled and hallowed be the name of God throughout the world which He has created according to His will. And may He speedily establish His kingdom of righteousness on earth. Amen.

Praised be His glorious name unto all eternity.

Praised and glorified be the name of the Holy One, though He be above all the praises which we can utter. Our guide is He in life and our redeemer through all eternity.

Our help cometh from Him, the creator of heaven and earth.

May the Father of peace send peace to all who mourn, and comfort all the bereaved among us. Amen.

(Kaddisch yatom – De sørgendes kaddisch – resiteres på arameisk)