Avtrykk av et segl (bredde c. 4, høyde c.  3 cm) funnet i Megiddo i mars 1904 av Gottlieb Schumacher (1857-1925).

Selve seglet, utført i jaspis, ble sendt som en gave til den tyrkiske sultanen – og siden har ingen sett det.

I følge den paleo-hebraiske innskrift tilhørte seglet en person ved navn Schema, embetsmann hos kong Jeroboam. På grunnlag av skriften (paleografisk datering) dreier det seg etter alt å dømme om Jeroboam II, konge i Israel (nord-riket) i 41 år (det er ikke full enighet om hans regjeringstid) i siste halvdel av 700-tallet fvt.

Han er omtalt flere steder i Tanakh, blant annet i 2. Kongebok, 14, 23-29 (DNB 1930).

I Judas konge Amasjas, Joas’ sønns femtende år blev Jeroboam, sønn av Israels konge Joas, konge i Samaria, og han regjerte i en og firti år. Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine; han vek ikke fra nogen av de synder som Jeroboam, Nebats sønn, hadde gjort og fått Israel til å gjøre.

Han vant tilbake Israels landemerker fra der hvor veien går til Hamat, og like til Ødemarks-havet, efter det ord som Herren, Israels Gud, hadde talt ved sin tjener profeten Jonas, Amittais sønn, fra Gat-Hefer. For Herren hadde sett at Israel var stedt i bitter nød, og det var ute både med store og små, og Israel hadde ingen hjelper. Og Herren hadde ikke sagt at han vilde utslette Israels navn under himmelen; derfor frelste han dem ved Jeroboam, Joas’ sønn.

Hvad som ellers er å fortelle om Jeroboam, om alt det han gjorde, og om hans store gjerninger, hvilke kriger han førte, og hvorledes han vant tilbake til Israel den del av Damaskus og Hamat som før hadde tilhørt Juda, det er opskrevet i Israels kongers krønike. Og Jeroboam la sig til hvile hos sine fedre, hos Israels konger, og hans sønn Sakarja blev konge i hans sted.

Den samme løven er også gjengitt på en israelsk gullmynt fra 2014, pålydende 20 shekel.