Olje på lerret, 183x147cm, Nasjonalgalleriet, Oslo.

Adolph Tidemand (1814 -1876) arbeidet med haugianer-motivet fra 1845 til 1852. Dette er den siste av flere versjoner, og den har blitt noe av et nasjonalt ikon i Norge.

Hans Nielsen Hauge (1771-1824) er først og fremst kjent som legpredikant – dvs. uten formell teologisk kompetanse, og dermed kom han i konflikt med Konventikkelplakaten av 1741, som forbød legfolk å forkynne uten den lokale sogneprestens samtykke. Hauge stilte seg kritisk til den offisielle kirken – og dermed havnet han i fengsel flere ganger – fra 1804 ril 1811, og i 1813 ble han dømt til to års slaveri (festningsarrest). Det er liten tvil om at fengselsoppholdene ødela helsen hans.

Det må også nevnes at Hauge bidro sterkt til å få satt i gang industri- og handelsvirksomhet.

Det skal nevnes at flere av Eidsvollsmennene selv var haugianere, og arbeidet aktivt for å få Konventikkelplakaten opphevet, noe som først skjedde i 1842. (De nåværende bestemmelser om religions-, forsamlings- og ytringsfrihet er alle av senere dato enn 1814).

Predikanten i Tidemands bilde er ikke Hauge, men interiøret er en årestue med ljore i taket, som belyser predikanten ovenfra, og tilhørerne er iført norske folkedrakter. Dette bildet er nasjonalromantisk og nasjonsbyggende.