Ernest Meissonier (1815-1891)
Olje på lerret, 135,9 x 242.6 cm, The Metropolitan Museum of Art, New York.

Slaget ved Friedland i Ost-Preußen den 14. juni 1807 endte med en knusende seier for Napoleons styrker over russerne, og fikk som konsekvens freden i Tilsit den 7 juli. Men dette ble ingen endelig fred – Napoleonskrigene endte først i 1815 med slaget ved Waterloo, og Napoleons avsettelse og eksil.

Og hvorom allting er – Napoleonskrigene medførte en høysesong for slag-malerier – som nær sagt fortsatte så lenge som det fantes Napoleoner. Det sies at kunstakademier på den tid hadde egne klasser for blivende malere av pompøse rytterportretter og kavaleri-angrep.

Art Pompier har i ettertiden blitt en (temmelig nedsettende) betegnelse på mye av datidens franske kunst. Pompier er det franske ord for en brannmann (bokstavelig pumpemann) – og den franske brannmannshjelm av 1840 var, i likhet med de franske kyraserers hjelmer, inspirert av klassiske forbilder. Hjelmer av denne type forekommer da ganske ofte i malerier med motiver fra gresk og romersk antikk. Både Meissonier og hans omtrent samtidige kolleger William-Adolphe Bouguereau (1825-1905) og  Alexandre Cabanel (1823-1889) ble regnet som artistes pompiers. (Og deres kunstneriske opposisjon ble kalt impressionistes).

Det er ikke vanskelig å assosiere pompier med både Pompeii (antikk-inspirert) og pompeux (pompøs).

Og som tidligere nevnt, konvensjonen med å fremstille galopperende hester som svevende i løse luften med alle fire ben utstrakt, fortsatte inntil Eadweard Muybridges (1830-1904) fotografiske studier av hestens bevegelser fra 1878.