Antoine-Jean Gros (1771–1835)
Olje på lerret, 715 × 523 cm, Louvre, Paris
Fransk titel: Bonaparte visitant les pestiférés de Jaffa le 11 mars 1799 – Bonaparte besøker de pestsmittede i Jaffa den 11. mars 1799.

Antoine-Jean Gros var fra 1796 mer eller mindre Napoleon Bonapartes hoffmaler, og fulgte med ved flere av generalens felt-tog, som det egyptisk-syriske fra 1798 til 1801. Nærmere omtale av bildet og dets bakgrunn ligger her.

Skildringer av pest og andre epidemier finner vi en god del av opp gjennom tidene, en av de tidligste finner vi i Annen kongeboks 19. kapitel. Assyrerne har tatt Israel, og beleirer Jerusalem (c.701 fvt), men det går ikke helt etter planen – som profeten Esaias forutså. Og i vers 35-36 leser vi:

Og samme natt skjedde det at Herrens engel gikk ut og slo hundre og fem og åtti tusen mann i assyrernes leir; og da folk stod op om morgenen, fikk de se dem alle ligge der som døde kropper. Da brøt kongen i Assyria Sankerib op og drog bort og vendte tilbake; og siden holdt han sig i ro i Ninive.

Bakgrunnen kan rett og slett ha vært en epidemi blant assyrerne, og resultatet var muligens en (skal vi si) forhandlingsløsning.

Den greske historiker vi kjenner som Tukydid (Θουκυδίδης, c.460-c.400 fvt) har i sitt verk om Peloponneserkrigene en skildring av et pestutbrudd i Athen – som senere forfattere som Boccaccio (1313-1375) innarbeidet i sin innledning til Decamerone, som nettopp har Svartedauen som bakgrunn. Og fra nyere tid har vi Albert Camus’ (1913-1960) Pesten (1947) – som det er sterke grunner til å anta er allegorisk ment, jfr. det innledende sitat fra Daniel Defoe (1660-1731):

It is as reasonable to represent one kind of imprisonment by another as it is to represent anything that really exists by that which exists not