Veggmaleri fra synagogen i Dura Europos, Syria, bygget ikke senere enn år 244, i følge en arameisk innskrift, og gjenoppdaget i 1932. Bildene finnes nå i Nasjonalmuseet i Damaskus, men restene av synagogen er antatt ødelagt av ISIS i 2013. Bildene omtales ofte noe misvisende som fresker, men det er benyttet tempera-farger på tørr murpuss.

I 2. Mosebok 20 finner vi de tradisjonelle Ti bud, og vers 4-6 lyder (DNB 1930):

Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater mig, og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.

Som kjent har dette blitt forstått, blant annet av de byzantinske ikonoklaster som et absolutt forbud mot bildefremstilinger av enhver art, men det lar seg også forstå, slik veggmaleriene i denne synagogen vitner om, et forbud mot å tilbede og tjene dem, og ikke mot all slags avbildninger.

Motivet er hentet fra 2. Mosebok 2, 1-10. Som kjent hadde Farao beordret alle jødiske guttebarn drept, men det var ikke alle som ville følge et slikt påbud,

Så var det en mann av Levis hus som gikk bort og tok en Levis datter til ekte. Og kvinnen blev fruktsommelig og fødte en sønn; og da hun så at det var et vakkert barn, skjulte hun ham i tre måneder. Men da hun ikke lenger kunne skjule ham, tok hun en kiste til ham av rør og smurte den over med jordbek og tjære, og hun la gutten i den og satte den i sivet ved elvebredden. Men hans søster stod et stykke fra for å få vite hvorledes det gikk ham. Da kom Faraos datter ned til elven for å bade sig, mens hennes jomfruer gikk frem og tilbake på elvebredden; hun fikk se kisten midt i sivet og sendte sin pike avsted og lot den hente. Da hun åpnet den, så hun barnet, og se, det var en gutt som lå der og gråt; da ynkedes hun over ham og sa: Det er en av hebreernes guttebarn. Da sa hans søster til Faraos datter: Skal jeg gå og hente en amme til dig blandt de hebraiske kvinner, så hun kan fostre op barnet for dig? Faraos datter svarte henne: Ja, gå! Og piken gikk og hentet guttens mor. Da sa Faraos datter til henne: Ta denne gutt og fostre ham op for mig; jeg vil gi dig lønn for det. Og konen tok gutten og fostret ham op. Da gutten blev voksen, gikk hun med ham til Faraos datter, og han blev som en sønn for henne; hun kalte ham Moses, for – sa hun – av vannet har jeg dradd ham op.

Flere av maleriene fra synagogen i Dura Europos finnes her.