Angela Merkel har malt seg inn i et hjørne. Tyskland klarer ikke av strømmen på 10.000 migranter om dagen. Svaret Berlin har kommet til er at byrden må tvangsfordeles på de andre medlemslandene. I tillegg skal det vedtas nye lover på overnasjonalt plan som fratar landene kontroll med grensene.
På toppen av det hele vil Berlin innføre en egen overnasjonal migrantskatt.
Dette er hva Europaminister Vidar Helgesen mener Norge bør være med på. Statsminister Erna Solberg mener også at Norge bør være med å ta sin del av forpliktelsene.
Det er å melde Norge inn i EU hakveien.
Migrasjonsstrømmen er ved å gjøre Merkel og koalisjonen mektig upopulær blant tyskerne. Svaret er å skyve byrdene over på andre.
Det er, for å låne en formulering av Morten Traavik, det gode overmenneskets triumf.
De fleste europeere har intet ønske om å være overmennesker.
Germany is to push for more ambitious and extensive common European Unionpolicies on the refugee crisis, according to policymakers in Berlin, with compulsory and permanent quotas for sharing the distribution of probably hundreds of thousands of people who will arrive directly from the Middle East.
Also on Berlin’s agenda are new European powers replacing some national authority over border control, and the possible raising of a special EU-wide levy to fund the policies.
Merkel synes ikke å bry seg om at disse planene vil øke motstanden blant medlemslandene i Sentral- og Østeuropa.
The plans, being prepared in Berlin and Brussels, are certain to trigger bitter resistance and major clashes within the EU. Berlin backs European commission plans to make the proposed scheme “permanent and binding”. But up to 15 of 28 EU countries are opposed.
Merkel og leder av EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, spiller på lag. De har samme oppfatning: Migrantkrisen er et europeisk problem og må løses på overnasjonalt plan. De brukte flertallsvedtak for å tvinge landene i øst til å godta å fordele 160.000. Nå vil de bruke samme fremgangsmåte for å tvinge gjennom en permanent fordelingsnøkkel.
Det er en hybris, et overmot, over politikken som kan ta pusten fra noen og enhver.
En gang i tiden var det det tyske overmennesket som truet Europa. Begrepet stammer fra Nietzsche. Nazistene gjorde overmennesket rasedefinert. Det var den ariske rasen som var overmennesket. Men begrepet kan like gjerne brukes moralsk: Maktbrynde kan også brukes på vegne av moral. Med de toner Merkel og Juncker slår an er det mange som vil ha problemer med å se forskjell: Arrogansen, det autoritære, mangel på respekt for andre meninger, og faktisk også mangel på respekt for inngått avtaler, kjennetegner Merkel. Fredrik Reinfeldt var inne på det samme da han erklærte at Sverige var en “humanitær stormakt”.
Fellesnevneren er at statslederne ikke synes det er nødvendig å spørre egne borgere hva de synes. De later som om de ikke vet hva det gjelder: En innvandring så stor at det betyr en endring av befolkningen som er uten sidestykke historisk. Reinfeldt mente svenskene burde åpne deres hjerter og lommebøker. Merkel vil tvangsinnføre regler som tvinger frem en utskiftning av Europa på overnasjonalt nivå. Borgerne skal måtte betale for å få sine samfunn endret til noe helt annet.
Det er en grunnleggende udemokratisk fremgangsmåte, på vegne en overnasjonal humanitet som kun eksisterer i teorien.
EUs credo var oden av Schiller til Beethovens 9.nde: Alle Menschen werden Brüder, alle mennesker blir brødre.
Men det har ikke europeerne blitt. Det viste seg å være langt vanskeligere enn Brussel trodde. Grekerne ble ikke tyskere. Det viser gjeldskrisen.
I stedet for å besinne seg virker det som Berlin og Brussel ønsker å bruke migrantkrisen som et springbrett til å suspendere demokratiet og innføre et autoritært styre.
Deres fremgangsmåte forteller at dette handler om makt. De anerkjenner ikke landenes suverenitet. De sitter selv med svaret. Dette er selve definisjonen på autoritære styresett.
Storbritannia blir ikke berørt. Britene er ikke medlem av Schengen. Men det er Norge, og Solberg-regjeringen er ivrige etter å delta.
Vil Fremskrittspartiet kunne fortsette i en regjering som slutter seg til et Neues Europa under Merkel og Junckers overherredømme?
Stalltips
Ungarn under Viktor Orbán har vist at de ikke gir seg. Orbán utfordret Merkel for åpen scene under kongressen til de kristeligdemokratiske partiene i Madrid denne uken.
Hvis Merkel kjører på vil det oppstå en stor splittelse i Europa. Det er utrolig at Merkel bruker sanksjonene mot Russland som et våpen mot Visegrad-landene: – Når vi var solidariske med dere overfor Russland, må dere være solidariske med oss.
Men solidaritet vil alltid være et spørsmål om egne interesser. Ingen stat ofrer vitale interesser for et ideal. Det var Bismarck som skapte begrepet Realpolitik, som netteopp uttrykker at stater har interesser som ikke må forveksles med idealer. Idealer kan være farlige.
Erdogan
Merkel har fått det for seg at hun skal være Europa strateg. Migrantstrømmen kan kun løses i samarbeid med tredjeland, dvs Tyrkia. Hun var sist helg i Ankara og lovte penger, nye medlemsforhandlinger og visumfrihet for tyrkere, hvis bare Erdogan vil samarbeide om å få kontroll på migrantstrømmen.
Det Merkel gir ut til Erdogan tar hun igjen på hjemmebane: Hun begynner å oppføre seg som en Erdogan selv. Erdogan følger ikke humanitære verdier på en måte som Europa er vant med. Men det gjør heller ikke Merkel: Tyskland skal gå ned i spagaten for å ta imot fremmede. Men når hun kommer til Tyrkia betyr plutselig ikke menneskerettigheter noe.
Merkel forstår ikke at hun da hestehandler med en autokrat som spiller et helt annet spill enn hun selv. Eller begynner Brussel og Berlins autoritære drag å bli så fremtredende at de har noe til felles?
Gamle skygger
Tyskland hadde stor innflytelse på det osmannske riket og da ungtyrkerne overtok. Det er en relasjon med historiske røtter.
Under one proposal being circulated in Berlin, the EU would strike pacts with third countries, such as Turkey, agreeing to take large but unspecified numbers of refugees from them directly into Europe. In return, the third country would need to agree on a ceiling or a cap for the numbers it can send to Europe and commit to keeping all other migrants and refugees, and accommodate them humanely. This effectively means Europe would be financing large refugee camps in those third countries, which will also be obliged to take back any refugees who are not granted asylum in Europe.
Merkel returned from talks on the issue with the Turkish leadership on Sunday seemingly convinced that Ankara was the key to her winning some relief on the toxic immigration issue. She is being criticised for ignoring human rights problems in her dealings with Turkey’s authoritarian leader, President Recep Tayyip Erdoğan. But according to people familiar with her thinking, she has concluded that, in terms of Turkey, the main third country source of migrants heading for Europe, interests trump values.
Erdogans interesser er annerledes
Men hvorfor skulle Erdogan gi fra seg et slikt kort? Det er åpenbart at Puting og Erdogan forstår at de kan bruke migrantstrømmen til å presse Europa politisk. Likevel tror Merkel at hun kan inngå avtaler med Erdogan. Han vil skur igjen litt på kranen, påberope seg problemer, øke strømmen og kreve nye innrømmelser.
Det samme gjelder Putin og her er Norge direkte involvert. Det var derfor utrolig at Jonas Gahr Støre denne uken gikk ut og sa at Norge har behandlet Moskva for hardt. Sanksjonene var modne for revisjon.
Dermed gjorde han akkurat det Putin ønsket med å sende migranter over grensen ved Svartskog.
Hva gjør man i politikken hvis man ikke forstår så enkle spill?
Da har man mistet nasjonens interesser av syne.
Hvis globalisering skal bety nasjonalstatens oppløsning, inklusive avnasjonalisering av landets borgere, vil det komme en kraftig backlash. Det er hverken freden eller borgerne tjent med.