Théodore Géricault (1791–1824)
Olje på papir montert på lerret, 44,9 x 59,5 cm, Walters Art Museum, Baltimore.

Dette er én av i alt 20 studier til et planlagt større maleri som aldri ble utført.

Fra midten av 1400-tallet til 1882 ble det romerske karneval avsluttet med et veddeløp langs Via del Corso. Det spesielle var at hestene skulle løpe uten ryttere. Opprinnelig ble det benyttet halv-ville hester importert fra Nord-Afrika.

I vestlig kunst har hesten ofte vært et symbol for det (i Platons forstand) demoniske – en kraft som er hverken god eller ond, men som man kan kontrollere dersom man har den rette forståelse av den. I så måte er rytterstatuen av Marcus Aurelius på Capitol i Roma et utmerket eksempel. Keiseren styrer hesten uten bruk av bissel, pisk eller sporer, og den bærer ham dit han selv ønsker, uten at den dermed opphører å være hest. Og leksen vi lærer, er at man først må forstå både hestens og sin egen natur for senere å kunne beherske begge deler, i steden for å være behersket av dem.

En annen fransk kunstner som også lot seg inspirere av det romerske karneval, var komponisten Hector Berlioz (1803-1869) i sin konsertouverture Le Carnaval romain (1844)

Vi hører WDR Sinfonieorchester Köln under ledelse av Jukka Pekka Saraste.