Migrasjonen har brakt Midtøsten nærmere. En BBC-dokumentar om syrernes situasjon i Jordan var plutselig ikke så fjern. Det var mulig å sette seg i jordanernes sted.

Dokumentaren var laget av BBCs stjernereporter, Lyse Doucet. Hun har en egen evne til at tale med folk, enten det er vanlige mennesker eller statssjefer. Hun har tilgang til lederne, ikke bare fordi hun er fra BBC, men også fordi hun er dyktig. Hun har diplomatiske evner.

Doucet, som er canadisk, er det motsatte av CNNs Christiane Amanpour. Der Amanpour er blitt pompøs og politisk korrekt, er Doucet lavmælt. Hun stikker seg ikke frem. Svært få mennesker tåler at bli eksponert så meget som reporterne til CNN. Man blir fed up av at de er mer i fokus enn sakene de rapporterer.

Jordan – et kongedømme av flyktninger

Lyse Doucet hadde været i Jordan og laget Kingdom of Refugees om de syriske flyktningene. Jordan har allerede en stor palestinsk befolkning, tilstrømmingen av syrere er ved å destabilisere kongedømmet.

Kong Abdullah var bekymret. Syrerne fortrenger landets egen befolkning. Doucet snakket med arbeidsløse håndverkere, frisører, bygningsarbeidere. Syrerne underbyr dem. De var frustrert.

Hun fløy i helikopter over en hel by av containerhus ikke langt fra den syriske grensen. “Byen” ligger ute i ørkenen. Den var endeløs. Men det er ikke her de fleste syrerne bor, det er inne i byene. Det får prisene til å gå opp. Mange jordanere sliter.

Doucet er fintfølende nok til at vite at det er visse tema man ikke kan ta opp i et muslimsk land. Hun møtte en syrisk familie. Kvinden var 22 år, men hadde allerede fire barn. Doucet gjentok det for at seeren skulle få det med seg. En jordansk kvinne på 28 hadde åtte barn som hun ikke klarte brødfø. Gutten på ni solgte blader på gaten. Han var søt, en filmsnutt av ham i snøeen ble kjent på youtube. Da kom sosialtjenesten på besøk. Faren havde forlatt familien og bidro ikke til dens underhold. Moren sitter tilbage og klarer ikke oppgaven.

Kongen snakket om at nu måtte Jordan få internasjonal hjelp til å skaffe arbeidsplasser. Men jordansk økonomi vil aldri klare at skaffe arbeidsplasser til en slik befolkningsøkning. Forstår kongen det? Trolig, men han kan ikke si det høyt. Hvis han gjør det kommer islamistene og krever hans hode på et fat. Det er de nesten ved å gjøre likevel. Kongen sitter ikke trygt.

Slik er det i Midtøsten. De virkelig grunnleggende reformene – som befolkningskontroll – er det ikke mulig å gjennomføre.

Avhengighet

Det er umulig ikke å tenke på alle migrantene som kommer til Europa. En stor del av dem er analfabeter. Hva slags fremtid går de i møte? De vil få trygd når de kommer og de vil få trygd når de blir. Mange vil aldri komme ut av trygdefellen. De blir sosialklienter. Med en totalt forskjellig kultur og religion. Med en helt annen samfunnsmessig bakgrunn. De vil ikke forstå at staten ikke er allmektig og at det er andre borgere som betaler for dem.

Anne Coulter sa noe interessant om Marco Rubio. Hun sa at hvis han blir president og gir statsborgerskap til 11 millioner illegale vil USA opphøre å være USA. Hun mente de som kommer har forestillinger om statlig velferd som ikke er bærekraftig. USA bygger på at individet er sin egen lykkesmed. Hvis innbyggerne tror at staten kan løse deres problemer, vil USA opphøre å være USA.

Hvordan vil de 30.000 som kom til Norge i fjor  eller de drøye 20.000 der kom til Danmark, få det? Internasjonale aviser har hatt storier om irakere og andre som reiser tilbake. Europa var ikke som de hadde tenkt. De orket ikke den ørkesløse ventingen, passiviteten. Men mange har ikke denne oppdriften, de vil bli værende i passivitet og bli avhengige av trygder. Da kan venstresiden snakke om de fattige i mange år fremover. De har fått en ny klasse å forsvare.

Strukturelle problemer av en ny karakter

Poenget er at vi importerer noe av Midtøstens strukturelle problemer til vårt samfunn, og ett av dem er kombinasjonen mange barn og offentlige overføringer.

Folk ser hva der sker og bekymrer sig. De forstår at når man importerer millioner av muslimer til Europa og lar dem leve på trygd, så er det et livsfarlig eksperiment.

Vi påtar oss et ansvar som landene de kom fra ikke maktet at løse. Hva får oss til å tro at vi er så mye bedre? At et land på fem millioner skal klare en slik oppgave?

Hvor er bekymringen for fremtiden til norske ufaglærte?

Kong Abdullah av Jordan var svært bekymret for fremtiden. Hvorfor er det ingen som uttrykker bekymring for nordiske ufaglærte ungdommer som blir presset ut av arbeidsmarkedet av asylanter som vil få tilrettelagt arbeid? Man foretrekker en idyll fremfor realitetene og snakker om en “deløkonomi” for å skjule at man deregulerer en del av arbeidsmarkedet for at gi plass til de nye innbygerne. Hvor lave lønninger skal nordiske ufaglærte måtte akseptere?

Under dekke av et moralsk imperativ – at hjelpe andre – pådrar vi oss problemer som utløser større problemer, og de blir av strukturell karakter.

Foto: 16.000 syriske flyktninger har i månedsvis ventet på grensen til Jordan. Jordan har både et kapasitets- og et sikkerhetsproblem. I januar kom plutselig 5.000 om dagen. En del ble tatt inn. Men Jordan er et lite, inneklemt land. Langt mer utsatt enn Tyrkia.

Godhetsapostlene bruker enhver anledning til at minde os på at det er vår plikt, at vi ikke skal mukke. Kai Kverme, brukt av mediene som Syria-ekspert, sier til Aftenposten at vi bør være forberedt på at flyktninger fra Aleppo som presser på den tyrkiske grensen, vil resultere i en større strøm til Norge. Det er en fantastisk kobling. Når Assad beleirer og Putin bomber Aleppo skal Norden forberede seg på å ta imot sivilbefolkningen derfra!

Vi er blitt avtakere av krigens redsler i Midtøsten. Før kunne krigene i Midtøsten rase. Det eneste vi trengte tenke på var stigende oljepriser, som nordmænd tjente fett på. Nå er oljeprisen rekordlav og vi er blitt avtakere av flyktningene derfra, og de toneangivende understreker at slik skal det være.

Kanskje de nordiske monarkier også en dag kan døpes om til Kingdom of Refugees? Sverige er på god vej.