Foto: Olav Bjørkum

Det er mørke, regn, såpeglatte veier. Motivasjonen for å løfte kameraet til øyet er liten. Disse sivene hadde lenge hatt denne posisjonen i vannet. Det avgjørende øyeblikket for fotografen kom først for noen dager siden. Vannet hadde frosset. Så kom mildværet og la en tynn hinne av vann over isen og skapte en myk stemning. Ett trykk på utløseren. Ett til – så kom regnbygene.

Bildet gir en smule sjelebot, selv om man er vitne til en kamp for tilværelsen. Bortsett fra mennesket er det trolig ingen andre i naturen som er i stand til å reflektere over den ubønnhørlige forandringen fra det ene øyeblikket til det neste. Og vi er de eneste som greier å misbruke øyeblikkene noe så ettertrykkelig.