Hvorfor er det så mange kriminelle nordafrikanere i Tyskland? spør det tyske nyhetsmagasinet Stern, og gir selv noe av svaret: Mange er kommet for det formål å tjene penger, hvilket gjerne er ensbetydende med nettopp å drive vinningskriminalitet.

Av interne dokumenter hos Köln-politiet fremgår følgende:

Av de 521 marokkanerne som er registrert i Köln, er 40 prosent straffedømt etter først å ha blitt registrert som ulovlige innvandrere. Av de 260 algerierne og 57 tunisierne som kom til Köln mellom oktober 2014 og november 2015, ble også 40 prosent senere dømt for straffbare forhold. Lignende andeler gjelder også innvandrere fra Bosnia-Hercegovina og Montenegro.

I følge innenriksminister Ralf Jäger i delstaten Nordrhein-Westfalen, hvor Köln og Düsseldorf er de største byene, har innvandringen fra Nord-Afrika, i særdeleshet fra Marokko, økt kraftig de siste månedene. Familier sender den eldste sønnen til Tyskland for å skaffe penger til å forsørge seg. De drar gjerne til Köln eller Düsseldorf, for der er mange marokkanere fra før.

Innvandrere fra Maghreb-landene, altså først og fremst Algerie, Tunisia og Marokko, som kommer i den hensikt å tjene penger til familien, havner i følge etterforskere i Nordrhein-Westfalen ofte i kriminelle strukturer. Et eksempel på dette er det såkalte Maghreb-kvartalet ved stasjonen i Düsseldorf. Her er det oppstått et slags kriminelt parallellsamfunn for lommetyver og ranere. I følge sueddeutsche.de mistenkes 2.200 personer for å være kriminelle. I Köln det finnes lignende grupperinger som teller så mange personer at politiets ansatte er overbelastet i bekjempelsen av dem.

Reisen til Tyskland er forholdsvis enkel, av grunner som alle kjenner til:

De ankommende utnytter flyktningestrømmen bevisst for å komme seg til Tyskland. De skaffer seg syriske identitetspapirer eller lærer seg flyktningerutene utenat for å kunne gi tyske myndigheter en troverdig forklaring på sin angivelige flukt. I noen tilfeller skal de til og med ha anlagt syrisk aksent for å bli anerkjent som flyktninger.

Men selv når et slikt foretagende ikke lykkes, kan de likevel få gjennomført planene for oppholdet i Tyskland:

For den som kommer til landet som marokkaner, er sjansen for å få asyl i Tyskland lik null. Men utvisning viser seg å være vanskelig. Det tar mange måneder før nordafrikanere overhodet kan søke om asyl. Behandlingstiden er i gjennomsnitt på 14,7 måneder. Siden kan det gå ytterligere to til tre år, ettersom de avviste søkerne kan gå rettens vei. Det siste hinderet er å få sendt dem tilbake, for den marokkanske ambassaden samarbeider ikke akkurat med å utstede nye pass. Endelig er pengene fra Tyskland en økonomisk faktor i Marokko.

Det faktum at utvisningsprosessen tar så lang tid, forsterker presset på tenåringer og unge menn. De bruker den gjenværende tiden til å skaffe meg mest mulig penger så raskt som mulig. Og til det formålet er lommetyverier og ran mest egnet.

Nordafrikanske land instrumentaliserer altså det politiske asylet for å eksportere vinningskriminelle til Europa – og her er Norge neppe noe unntak.

Det parti som måtte programfeste oppsigelse av flyktningekonvensjonen, ville sannsynligvis bli belønnet av velgerne.

Stern, via Snaphanen