Joseph Haydn (1732-1809) hadde spøkefulle innslag i flere av sine verker, både i Avskjeds-symfonien (nr.45), der musikerne skal gå ut etter at de ikke har flere noter igjen å spille – et hint det sies at hans patron Esterhazy tok seg ad notam (og omsider reiste tilbake til Wien med sitt tjenerskap), Spøk-kvartetten (op.33 nr.2), der vi ikke er helt sikre på når den siste satsen omsider er slutt, og sist, men ikke minst annen sats i hans Symfoni nr. 94 i G-dur, kjent som Paukeslaget eller Surprise (det er jo tross alt én av de tolv London-symfoniene), der alt begynner stille og rolig – og så BANG! i paukene, slik at den som måtte ha sovnet, garantert ble vekket opp. Det er sterke grunner til å anta at komponisten i de følgende variasjoner over det enkle temaet driver gjøn med flere av sin samtids musikalske konvensjoner og retninger.

Vi hører Berliner Philharmoniker under Mariss Jansons’ ledelse.