Hilma af Klint (1862-1944)
Akvarell på papir, 27,5 x 21,5 cm, privateie.

Sist observert ved Stockholms Auktionsverk den 5. desember 2012, der utropsprisen var SEK 8-10 000, men tilslaget falt ved det omtrent tidobbelte, SEK 80 000.

Kunstneren har ikke datert selvportrettet, men man kan anta at det er utført etter fullført utdannelse ved Konstakademin i Stockholm (1882-87), og damen ser ut til å være rundt de 30. Hennes frisyre antyder da også en datering rundt 1890-tallet. Det virtuose mesterskap innen akvarell-teknikken drar tankene til den omtrent jevnaldrende Anders Zorns (1860-1920) Vita liljor fra ca. 1920 (uten å trekke alt for vidtgående konklusjoner).

Hilma von Klint var fra ca. 1880 opptatt av det okkulte, og under innflytelse av teosofiske og antroposofiske idéer malte hun fra 1906 et stort antall abstrakte bilder, som hun ikke ville ha offentliggjort før minst 20 år etter sin bortgang. Men først i 1986 ble noen av disse bildene vist offentlig. Den første presentasjon i Sverige skjedde så vidt jeg kjenner til i Göteborgs konsthall i september 1990.

En parallell til Hilma af Klints brudd med det tradisjonelle, til fordel for ukjente områder kan vi kanskje finne i det som senere ble kalt Den nye Wienerskolen, der dyktige komponister som Arnold Schönberg, Alban Berg og Anton Webern utforsket den tolvtoneteknikk Schönberg hadde formulert i 1923, etter eksperimentering med ikke-tonal musikk siden 1908.

Men før den tid hadde disse tre komponister skrevet en god del senromantiske, til dels betydelige verker, som Schönbergs Gurre-lieder (1911), Bergs Tre orkesterstykker (1915), og ikke minst Weberns Im Sommerwind, idyll for stort orkester (1904) Vi hører Philadelphia Orchestra under ledelse av Eugene Ormandy. (Anton Webern skulle senere bli den mest konsekvente tolvtonekomponist i den nye Wienerskolen).