Som en direkte reaksjon på terroren i Paris, henvendte jeg meg i Omfavn fremtiden dere valgte direkte til de yngre generasjoner med følgende advarsel:

Thomas Jefferson skrev at alle generasjoner behøver en revolusjon. Min generasjon synes mer opptatt av å meisle et autoritært system ut av de allerede etablerte prinsippene til sin foreldregenerasjons revolusjon, som nå bare er blitt et sett med tankeløse dogmer, snarere enn å gjøre opprør mot dem.

De gjør seg dermed forskyldt i alt som nå kommer svevende i deres retning.

Man måtte dessverre ikke vente lenge på nyhetene om masseovergrep mot unge, europeiske jenter i sentrum av Köln, München, Hamburg, Berlin, Frankfurt, Helsingfors, Kalmar, Salzburg, Stuttgart, Zürich, og mange andre steder i Europa, begått av tusenvis av unge nord-afrikanske og arabiske innvandrermenn, mange av dem nylig ankommet.

Glem aldri at dette kunne ha vært unngått. Glem aldri hvem som advarte. Glem aldri hvem som bare for noen måneder siden inviterte dem hit, drev hard propaganda for at det var barnefamilier som kom, og rakket ned på enhver som påpekte risikoen, med de verste injurier.

Kan de ikke, for én gangs skyld, vise litt ydmykhet? I stedet fortsetter de med sin nedlatende arroganse.

De nye avsløringene som opprører mest, angår Stockholm-festivalen We are Sthlm.

Store gjenger av nord-afrikanske og arabiske innvandrere har over mange år systematisk seksuelt trakassert hvite jenter, og banket opp hvite gutter inne på festivalområdet. En politimann beretter følgende til Helge Øgrim ved Journalisten.no:

– Personranene var utelukkende rettet mot svenske eller lyse gutter og alle ranerne var innvandrergjenger. Det førte til at de svenske guttene knapt kunne være på festivalen. Gikk de inn på konserten, fikk de bank. Sto de utenfor, ble de ranet.

Politimannen forklarer ensidigheten i forbrytelsene med at svenske ungdommer sjelden går på konsert i store grupper. De er gjerne to-tre sammen, mens forstadsgjengene er på 10-12.

En politipsykolog, sitert i samme artikkel, kommenterer de målrettede angrepene på hvite jenter inne på festivalområdet slik:

– [Gjerningsmennene] ble løslatt, ingen ble siktet. Mange av jentene forsvant. Og det var umulig å si hvem som gjorde hva. De formet en vegg. Ofte dyttet de jentene ned på gulvet og tok dem på brystene, mellom beina og på rumpa. Så det var mer seksuelt enn ran. Det handlet om sex, ikke om penger.

– En av slektningene mine snakket med noen av jentene, ca 10. Alle sa de var blitt tafset på. Ikke noen av dem, men alle. En sa noe jeg ennå husker: ”Men jeg antar jeg må venne meg til det.”

Det virkelige kriminelle ved hendelsesforløpet er dette:

Politiet visste hele tiden hva som foregikk, men sa ingenting, og grep ikke inn i tilstrekkelig grad for å hindre det, fordi da ville sannheten komme for dagen. Og sannheten ville ifølge politiledelsen gavne Sverigedemokraterna (dvel litt ved denne freudianske forsnakkelsen).

Pressen ble informert, oppgis det også i artikkelen til Journalisten.no, men mistet umiddelbart all interesse da de fikk nyss om at gjerningspersonene var muslimske innvandrere (de hadde som vanlig heller håpet på å få anledning til å angripe sine egne barn).

Innvandringskritiske Nyheter idag var de eneste som meldte fra om hva som foregikk, men ble for dette kritisert som en “konspiratorisk hatside” av Dagens Nyheter, en avis som på tidspunktet selv var blitt informert om masseovergrepene.

Det svenske etablissementet har med andre ord ofret sine egne barn på multikulturens alter i år etter år etter år, slik det britiske også gjorde i Rotherham. De har helt bevisst latt dem bli voldtatt, ranet og banket opp av unge islamofascister – som de i praksis har tatt side med mot egen ungdom, i sin galskap, ynkelighet og ondskap. Og de har svertet dem som de visste formidlet sannheten.

Har disse menneskene virkelig overbevist seg selv om at de er gode, skikkelige, anstendige? Måten unge europeere er blitt ledet til slakterbenken på av deres foreldregenerasjon de siste årene, får mine tanker til å vandre hen til barnekorstoget.

De kulturløse

Til de unge er det bare én ting å si: Eliten er allerede godt på vei med å skape en verden der dere er undermenneskene.

Der andre skal oppmuntres til å dyrke egne kulturer, skal dere kun få lov til å ha en kultur uten annet innhold enn å tilrettelegge for andres.

Der andre har sine egne nasjoner, skal ikke dere få lov til annet enn å administrerere overføringen av deres til mennesker som er dypt fiendtlig innstilt til dere.

Det er dere, ikke foreldregenerasjonen, som kommer til å ta konsekvensene av dette.

Den eneste kulturelle arven som ivrig gis videre til dere, er alle historiens synder. Andre gruppers historiske forbrytelser vil dere på den annen side aldri lære noe som helst om.

Alt det gale dere gjør skal bli internalisert (dvs. at det er deres egen skyld), mens alt det onde andre gjør mot dere skal eksternaliseres (dvs. at skylden skal skyves over på dere).

Hvite barn er under dette systemet den eneste gruppen det er rasistisk å ta i forsvar, verbalt og fysisk, og ikke rasistisk å angripe. Islamofascistene kan på dette punktet begå overgrep mot hundrevis av unge, hvite jenter, og slå ned hvite gutter. Det virkelig problematiske i øynene til eliten er dersom noen skulle gjøre noe så uhørt som å si ifra (sånt minner om 1930-årene, må vite).

Det virkelig skumle er ikke hva som foregår, men at noen skulle påpeke hva som foregår. Pressens rolle er dermed blitt å dekke over først, deretter lyve, og til sist vri og vende på sannheten.

Å snu sannheten på hodet

Etter avsløringene i Stockholm, har vinklingen til medier i Sverige og Norge vært at også slemme europeiske ungdom voldtar (jeg har imidlertid enda til gode å høre om hundrevis av europeiske, unge menn som målbevisst tar til sentrum i flokk for å gjengtrakassere, slå ned og dytte fyrverki ned i hettene på mørkhudede jenter).

Foreldregenerasjonens kulturelle masochisme har nå blitt sadisme mot deres egne barn. Eliten lar ingen sjanse til å angripe sine egne barn gå fra seg, selv om anledningen skulle være at disse er blitt utsatt for masseovergrep med deres tiende samtykke, av mennesker som de går enorme lengder for å forsvare og dekke over for.

VGs satireseksjon Helt Normalt synes tydeligvis hele opptrinnet er ustyrtelig morsomt, og vrir på akrobatisk vis det hele mot FrP (som korrekt advarte mot utviklingen, og forsøkte å demme opp for den), og mot angivelig klåfingrede unge, europeiske menn (selv om alle unge, europeiske jenter vet hvilke deler av byen – og i hvilke land – de er tryggest):

Innvandringsministeren [Sylvi Listhaug] er rystet.

– Det er på tide å sette skapet på plass. Hvis du skal bo i Norge, må du innordne deg norske tradisjoner, sier Listhaug.

– Jeg gir blaffen i hva Koranen sier om alkohol. I Norge er det altså slik at menn drikker seg fulle før de klår på kvinner. 

Som et integreingsprosjekt vil innvandringsministeren sende asylsøkere inn på norske utesteder i helgene, slik at de kan lære seg norske klå-tradisjoner så fort som mulig.

Dagen etter at hendelsene i Köln ble avslørt, valgte mange demonstranter der å vise frem anti-rasistiske plakater. Det er klart at når hundrevis av nord-afrikanske og arabiske menn samler seg i byen din for å angripe hvite jenter, så er det den rasistiske, hvite mannen som må fordømmes. 

Om islamofascistene i mellomtiden skulle begå noen folkemord, forfølge noen jøder eller utføre noen av sine daglige terroranslag, så husk å holde tyst om de helt åpenlyse årsakssammenhenger. Ellers er det du som er nazisten. Den som rapporterer det han eller hun ser, har visstnok ikke lært noe av historien (som om de hjernevaskede, med sin ene historiske referanse, kan noe som helst historie).

Man er ikke en nazist for å stå opp for egen nasjon, ha en egen kultur, fortelle sannheten, påpeke ondskap, forsvare seg selv, kreve trygghet for sine jenter! Dette er egenskaper alle folkeslag av verdi gjennom tidene har hatt, også de som tok del i bekjempelsen av aksemaktene. Faktisk var det en forutsetning for bekjempelsen av nazismen.

Mange av våre forfedre er en evig påminnelse om at det var fullt mulig å motarbeide nazismen, og samtidig mislike multikulturalisme og masseinnvandring. Mange av oss ser at det er del av den samme kampen for en selvstendig nasjon, fri fra totalitære ideologier som medløpere innenfra åpner porten og tilrettelegger for.

Var det islamofascistenes rett til å begå overgrep mot Europas jenter våre motstandsfolk kjempet for? Var det for at samfunnet skulle styres i retning av å bli en provins i Midtøsten?

Om man forresten er så redd for fremvekst av høyreekstremisme, ganske dumt å legge alle samfunnsforholdene til rette for dette, er det ikke?

Selv ikke de enkleste resonnementer synes dessverre enkle nok, stilt overfor dem som er så kunnskapsrike at de har hørt om 1930-tallet.

Et revnet bånd

Hatet mot USA har lenge tatt følgende form:

• Om USA intervenerer mot terrorister, så er terroristene et tilfelle av blow back: USA har skapt dem gjennom sine radikaliserende angrep, og har dermed all skyld for hva de foretar seg (eks: ethvert droneangrep mot radikale islamister)
• Om USA intervenerer på vegne av mennesker som viser seg å være radikale islamister, så sier man igjen at USA skaper disse, og de sitter dermed fremdeles med skylden for deres handlinger (eks: Libya)

Vi har på dette punktet etablert at USA har skylden for radikale islamister uansett hvilken side de skulle ta i en væpnet konflikt. Om de bomber for dem, er alt deres feil. Om de bomber dem, så er alt også deres feil.

USAs onde handlinger internaliseres, islamistenes onde handlinger eksternaliseres (skyves over på USA). Da er det islamistenes verdensbilde man selger.

Hva om amerikanerne gjør noe annet enn å bombe? Blir de frikjent da? Nei, uansett hva USA ellers måtte foreta seg, så er de fremdeles den ansvarlige part for alt som går galt:

• Om USA innfører sanksjoner, så er alle brudd på internasjonal lov hos sanksjonsobjektet amerikanernes feil – de presser dem tross alt opp i et hjørne (eks: Iran)
• Om USA nekter å ha handelsrelasjoner med et land, så er alt som går galt i det landet amerikanernes feil – de har tross alt kvelt økonomien deres (eks: Cuba)
• Om USA har vennligsinnede relasjoner med et land, handelsforbindelser med dem osv., så kan USA stadig lastes for alt det gale de gjør, da dette er “amerikanernes venner” (eks: Saudi-Arabia)

Det er ingen måte å flykte fra denne logikken, hvis eneste underliggende prinsipp er at USA skal tas.

Hva slags relevans har dette for temaet, lurer den unge europeer kanskje på? Jo, i dag anvendes denne logikken på deg! Selv når du utsettes for overgrep, skal du stilles i et så dårlig lys som overhodet mulig.

Elitens generasjon har revet over båndet mellom de døde, de levende og de enda ikke fødte. De har systematisk forrådt sine etterkommere.

Hovedpremisset i Michel Houellebecqs bestselgende dystopiske fremtidsroman Underkastelse, er at den franske eliten, dersom stilt overfor valget mellom Front National og et islamistisk parti, Europa og islam, ville ha valgt sistnevnte. Disse menneskene, som i grunn har brutt med absolutt alle klassiske vestlige politiske ideologier, har ganske enkelt de facto skiftet sivilisasjonslojalitet.  

Ikke på egne vegne, for de vil ikke leve i den fremtiden de skaper, men på vegne av sine barn.

Det finnes kun én korrekt respons på dette: Å avvise absolutt alt de står for, og heller knytte det revne båndet med generasjonene som kom før dem.

Olav Drange Moen (24), statsviter (NTNU), skribent hos document