Den 19. april 2018 er 75-årsdagen for begynnelsen av den væpnede oppstanden i Warszawa-ghettoen. Etter snaut en måned var oppstanden nedkjempet.

Nathan Yaakov Rapoport (1911-1987) og Leon Marek Suzin (1901-1976)
Bronse og svensk labradoritt, høyde 11 meter, foto: Adrian Grycuk, Wikimedia Commons.

Svärd som fäktar mot övermakten,
du skall brytas och sönderslås !

(Hjalmar Gullberg, fra diktet Död amazon, 1941)

Oppstanden i Warszawas ghetto fant sted fra 19. april til 16. mai 1943. Den utløsende faktor var at ghettoens Judenrat nektet å sende flere jøder til dødsleiren Treblinka, og SS-Brigadeführer Jürgen Stroop (1895-1952) beordret ghettoen ødelagt.

Oppstanden ble knust, ghetto-området ble praktisk talt jevnet med jorden, og bare noen få klarte å komme seg ut gjennom kloakkene.

I alt 13 000 jøder skal ha blitt drept i ghettoen i løpet av oppstanden – de fleste brent i hjel. Tyske tap er ikke kjent, men ligger trolig et sted i nærheten av 300. Etter å ha blitt dømt, blant annet for drap på amerikanske krigsfanger i Dachau-prosessen (1945-47) ble Stroop utlevert til Polen, hvor han ble dømt og henrettet for forbrytelser mot menneskeheten.

Stroops rapport om nedkjempelsen av ghettoen er bevart. Den opprinnelige titel var Es gibt keinen jüdischen Wohnbezirk in Warschau mehr! – I Warszawa finnes ikke lenger noen jødiske boligstrøk!

Idéen om å reise et minnesmerke over Warszawa-ghettoen dukket opp allerede i 1944, og arkitekten Leon Zurin utarbeidet de første planene. Allerede i 1946 var den første delen satt opp – et par enkle minneplater.

I samarbeid med billedhuggeren Nathan Rapoport ble planene utviklet videre, og den 19. april 1948 kunne resten av monumentet avdukes. Ironisk nok var den svenske labradoritten importert av Reichsminister Albert Speer, til bruk i et seiersmonument (som aldri ble reist).

Monumentet har den følgende innskrift på både hebraisk, jiddisch og polsk:

Tym, którzy polegli w bezprzykładnej bohaterskiej walce o Godność i Wolność narodu żydowskiego, o Wolną Polskę, o wyzwolenie człowieka – Żydzi Polscy

(Tilegnet dem som falt i en enestående og heltemodig strid for det jødiske folks verdighet og frihet, for et fritt Polen, og menneskehetens frigjøring – Polske jøder)

Den sentrale figuren i bronsegruppen på monumentets vestside er Mordechai Anielewicz, født 1919, falt den 8. mai 1943. Han var leder for Żydowska Organizacja Bojowa (Den jødiske kamporganisasjon), kjent som ŻOB.

På monumentets østside finner vi Rapoports relieff Den siste marsjen.

En versjon støpt i bronse er satt opp i Yad Vashem, Jerusalem.

Georg Johannessens (1931-2005) best kjente dikt er muligens dette:

Jødisk partisansang, fra Nye dikt (1966).

Til minne om oppstanden i
Warszawas ghetto våren 1943

Dette lys er ikke solen, men en brann
Disse skyer er av røk og ikke vann
Denne grunn er bare aske, ikke jord
Denne sang er bare handling, ikke ord

Det vi ligger i er piggtråd, ikke lyng
Dirigenten roper: skyt, og ikke: syng
Med gevær og ikke stokk står vi parat
og i hånden ingen gren, men en granat

Det som tordner er kanoner, ikke storm
Det som lyner er et folk i uniform
Dette folk er ikke folket, men en rest
Det er mennesker som dreper, ikke pest

Denne sang er bare blod og ikke blekk
Dette folk er ingen fugl som kan fly vekk
Denne krig er ingen krig som kan gi fred
Vi har reist oss og kan se vi er slått ned