Foto: Olav Bjørkum

Midt på Vestlandet, ute ved kysten, er det et lite, uoffisielt turområde ingen bruker, unntatt fotografen og noen smågutter som skråler og klatrer i et veltet tre. Her ble utfluktene i påsken tilbrakt på snøfrie, bølgende bakker med store trær i ærbødig avstand til hverandre. Nesten som i en storbypark.

Denne rotvelten har en gang vært et mektig tre, og er det også i fallen tilstand. På den kan man sitte og
nyte medbrakt i ensomhet. På begge sider av ‘parken’ er det bebyggelse tett innpå med dertil hørende sivilisatoriske lyder. Kanskje det bare er fotografen som ikke har oppdaget at det ikke er tillatt å oppholde seg her, men den tid den sorg.