Pietro Lorenzetti (c1280-1348).

Fresko i den nedre delen av Basilica di San Francesco i Assisi.

Marcus 14, 41-50 (DNB 1930)

Og han kom tredje gang og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen overgis i synderes hender; stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig. Og straks, mens han ennu talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste. Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort! Og da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham. Men de la hånd på ham og grep ham. Men en av dem som stod der, drog sitt sverd, og slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham. Og Jesus tok til orde og sa til dem: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig var jeg hos eder og lærte i templet, og I grep mig ikke; men dette er skjedd forat skriftene skal opfylles. Da forlot de ham alle sammen og flydde.

Vi kjenner lett igjen Judas Iskariot fra de andre freskene i San Francesco di Assisi, skjeggløs, med rød kappe og uten glorie. Helt ytterst Petrus, men sverdet som er omtalt er ikke synlig. Disiplene flykter mot høyre. Det er i det vesentlige den samme beretning som avslutter første del av Matthaeus-Passion – So ist mein Jesus nun gefangen.