Antonio Canova (1757–1822)

Marmor, lengde c. 190 cm, Victoria and Albert Museum, London.

Den sovende nymfen, italiensk Ninfa dormiente, var ferdig støpt i gips rundt 1820. I 1821 fikk Canova bestilling på en marmorversjon, men rakk ikke å fullføre selve huggingen personlig før han gikk bort i 1822. Arbeidet ble fullført av andre i 1822. (det er for øvrig ganske vanlig at billedhuggere tar seg av modelleringen, og selve huggearbeidet utføres av håndverkere).

Canova nevnes ofte i samme åndedrag som den noe yngre Bertel Thorvaldsen (1770-1844), begge arbeidet i en neoklassisk stil, under sterk påvirkning av greske og romerske forbilder.

Vi kan ikke være helt sikre på om gamle dronning Victoria (som visstnok var victoriansk…) satte pris på så mye nakenhet – og skulpturen havnet først i Victoria and Albert Museum i 1930, en god tid etter at den gamle dronning hadde gått ut av tiden (1901).