Kunstbilde

Johannes Flintoe (1787-1870)
Olje på lerret, 57 x 78 cm, Nasjonalmuséet, Oslo

Vi har nylig besøkt Peckelgården, med adresse Pilestredet 18 i Christiania. Gården sto fra midten av 1700-tallet, inntil den ble alvorlig brannskadet i 1974 og til manges dype beklagelse endelig revet i 1975.

Pilestredet fikk sitt nåværende navn rundt 1820, med referanse til de mange piletrær langs veien – ett av dem kan vi se til høyre i Flintoes maleri. Det opprinnelige navn var Rakkerstrædet, ettersom det var veien til byens avfallsplass Nattmannshaugen, som lå ved det som senere ble de nordlige deler av Rikshospitalet, i dag Pilestredet park. Det sies at navneskiftet hadde sin bakgrunn i at assessor Jørgen Wilhelm Brochmann (1766-1829), som hadde en løkke der C. J. Hambros plass nå ligger, ikke ønsket å bo i en gate med et så “simpelt navn”

Da bildet ble malt, var professor Christopher Hansteen (1784-1873) bosatt i Peckelgården, men allerede året etter (1833) fikk han tjenestebolig i det nyopprettede Observatoriet

I 1832 var professor Hansteens datter Aasta (1824-1908) som senere skulle bli en habil kunstmaler, bare åtte år gammel. Det er mulig at Flintoes besøk kan ha inspirert henne til selv å bli kunstner, men som kvinne var hun utelukket fra å begynne ved Den Kongelige Tegneskole, der Flintoe var lærer. Hun var henvist til privatundervisning, blant annet hos Johan Gørbitz (1782-1853) i 1843 (Det var Gørbitz som malte det velkjente portrett av Camilla Collett, som en tid prydet norske hundrelapper).