Ukjent russisk kunstner, trolig sent 1400-tall.
Tempera og forgylling på tre, 13,34 x 10,8 cm, Fogg Art Museum, Harvard University Cambridge, Massachusetts,

Johannes Døperen omtales i alle de fire kanoniske evangelier, men det er bare hos Lukas at hans familiebakgrunn omtales. I det første kapitel, vers 5-7 (DNB 1930) heter det:

I de dager da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest ved navn Sakarias, av Abias skifte, og han hadde en hustru av Arons døtre, og hennes navn var Elisabet. De var begge rettferdige for Gud, og vandret ulastelig i alle Herrens bud og forskrifter. Og de hadde ikke barn; for Elisabet var ufruktbar, og de var begge kommet langt ut i årene.

Men erkeengelen Gabriel åpenbarer seg for Sakarias og lover at det gamle ektepar skal få en sønn, og kalle ham Johannes. Og ettersom Sakarias tillot seg å tvile, ut fra det faktum at både han og Elisabet var gamle, avslutter engelen med:

Og se, du skal bli målløs, og ikke kunne tale før den dag da dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord, som skal fullbyrdes i sin tid.

Det ser ut til at ikonets motiv er direkte inspirert av versene 59-64:

Og det skjedde på den åttende dag, da kom de for å omskjære barnet, og de vilde kalle ham Sakarias efter hans far. Da tok hans mor til orde og sa: Nei, han skal hete Johannes. Og de sa til henne: Men det er jo ingen i din ætt som har dette navn. De gjorde da tegn til hans far for å få vite hvad han vilde han skulde hete. Og han bad om en tavle og skrev disse ord: Johannes er hans navn. Og de undret sig alle. Men straks blev hans munn oplatt og hans tunge løst, og han talte og lovet Gud.

Sakarias har fått tavlen, og skriver (med greske bokstaver):

ιωαννης εστιν το ονομα αυτου – Ióannis estin to onoma autou

Til venstre hviler Elisabet, mens lille Johannes stelles nederst til høyre.