Foto: Kaspar Hauser, september 2017

Det er fortsatt en del av oss som kjenner Vilhelm Dybwads (1863-1950) revyvise om Akersælva (1906), der refrenget lyder:

Akerselva, du gamle og graa! Akerselva, dig holder jeg paa.
Selv om Donau er aldrig saa blaa, kan den i skjønhed aldrig dig naa.
Slike farver vist aldrig man saa, som hvor du munder ut paa skraa,
i den yndige duftende vraa mellem Nyland og H.A.H. –

Den gang visa ble skrevet, var Akerselva dessverre nærmest en åpen kloakk. Selv på 1950-tallet kunne man lukte den lenge før man så den. Og fargen var ikke akkurat grå – men brun. Men siden visa ble skrevet, har mye endret seg til det bedre. Og hva fargen angår – her ser vi faktisk bokstavelig talt alle regnbuens farger ved Øvrefoss, like nedenfor Hjula veveri og det som har blitt kjent som Hønse-Lovisas hus.

I Den første store viseboka (Cappelen 1954) oppgis det at melodien er skrevet av Leopold Sprowacker (1853-1936) – men refrenget finner vi både i Josef Schrammels (1852-1895) valsmelodi Vindobona, du herrliche Stadt, og i trioen i Vindobona-Marsch av Karel Komzák II (1850-1905) ved ca. 1.20.