Photochrom-postkort, Photochrom Print Collection, Library of Congress, Washington DC

Ønsket om fotografi i farger er like gammelt som fotografien – vi kjenner en mengde eksempler på håndkolorerte daguerreotypier, og senere også papirkopier.

James Clerk Maxwell beskrev teoretisk en metode for fotografering i farger (fargeseparasjon ved hjelp av røde, grønne og blå filtre på tre separate plater) og allerede i 1855, og i 1861 viste hans assistent Thomas Sutton at det kunne fungere i praksis.

Photochrom er som tidligere nevnt ikke fargefotografi, men en metode for å fremstille fargelitografiske trykk etter svart/hvitt-negativer. Metoden ble lansert av firmaet Photoglob Zürich AG, og senere lisensiert til Detroit Photographic Company og Photochrom Company of London. Metoden var særlig popular rundt forrige århundreskifte, og motiver ble hentet fra hele verden, blant annet det russiske imperiet.

Nederst på kortet finner vi tekster både på fransk og russisk:

8863 P.Z. TYPES CAUQASIENS FEMMES TATARES, den følgende russiske (med det før-revolusjonære kyrilliske alfabet) er transkribert Kavkazkije tipy. tatarki. – (Kaukasiske typer, tatarkvinner). P.Z. står for Photoglob Zürich.

Det var først i 1903 de franske brødrene Lumière patenterte sin Autochrome-teknikk, som ble kommersielt tilgjengelig i 1907. Her kunne man gjøre et fargeopptak på én plate, takket være det som på fagspråket kalles en additiv raster-teknikk. Men egentlig fargefotografi ble ikke vanlig før langt inn i forrige århundre, med filmer som den tyske Agfacolor og den amerikanske Kodachrome.