Kunstbilde

Rudolf Koppitz (1884-1936)
Tonet sølvgelatinkopi, 38,1 x 27,9 cm, Moravska Galerie, Brno.

Tysk titel: Bewegungsstudie.

Helt siden den 17. august 1839 (dagen for daguerreotypiets offentliggjørelse og frigivelse) har det blitt heftig diskutert hvor vidt fotografi kan være kunst eller ei. Den franske maler Paul Delaroche (1797-1856) er i alle fall blitt tillagt en uttalelse om at Fra denne dag er malerkunsten død – men den er trolig apokryf, og malerkunsten lever fortsatt på et vis.

Rudolf Koppitz kan muligens karakteriseres som en piktorialist med innslag av både symbolisme og art noveau – noe som svært enkelt sagt innebærer å bestrebe seg på få fotografier til å ligne tradisjonell bildekunst – gjerne ved hjelp av teknikker som gummitrykk og fotogravyr. Men flere yngre fotografer reagerte etter hvert på dette, og søkte etter spesifikt fotografiske kvaliteter, som Paul Strand (1890-1976), Edward Weston (1886-1958), og Eduard Steichen (1879-1973), den sistnevnte startet som både maler og piktorialist, men orienterte seg senere mot Straight Photography. Han var også den som satte sammen den legendariske utstillingen The Family of Man, som fikk svært stor betydning for anerkjennelse av fotografi som et selvstendig kunstnerisk medium.

Det er en del usikkerhet rundt hvem som sto modeller for bildet, noen hevder det er dansere fra Wieneroperaen, andre hevder et det er medlemmer av den russisk-fødte Claudia Issatschenkos dansegruppe, og at det er henne selv (eller hennes datter Tatjana) som ikke er påkledd.

Det skal nevnes at en annen tonet sølvgelatinkopi av dette bildet fikk tilslaget ved 102 750,- euro, inkludert gebyrer, ved auksjon hos Sotheby’s i London den 10. mai 2001, og at utropsprisen på fotogravyrer av det samme bildet ligger på 20-30 000 euro.