Foto: Israeli Ministry of Defence.

Israelske stridsvogner på vei inn i Sinai-ørkenen. Etter alt å dømme dreier det seg om amerikanske M4 Sherman, med tårnet modifisert for å gi plass til en 90mm-kanon.

Seksdagerskrigen fra 5. til 10. juni 1967 endte med en knusende israelsk seier over de egyptiske, jordanske og syriske styrker. I dagene før selve krigen hadde den egyptiske president Gamal Abdel Nasser (1918-1970) bedrevet en omfattende sabelrasling, med troppekonsentrasjon ved grensen, hjemsendelse av FN-styrkene i Gaza, og ikke minst blokade av Tiran-stredet (og dermed Eilat, Israels eneste havn mot Rødehavet innerst i Aqaba-bukten), noe Israel hadde gitt klart uttrykk for ville bli oppfattet som en krigshandling.

Israelsk mobilisering begynte allerede i mai 1967. Da den egyptiske truselen ikke syntes å avta, valgte man, i stedet for å sende styrkene hjem, å gå til et preventivt angrep. Det israelske flyvåpen ødela mesteparten av det egyptiske og syriske flyvåpen på bakken om morgenen den 5. juni, og fulgte opp med bakkestyrker.

Jordan ble på det innstendigste anmodet om å holde seg utenfor konflikten, men valgte, trolig på grunn av falske rapporter om “store egyptiske seire” å angripe Israel. Dessverre klarte de å gjøre en del skade før israelske fallskjermjegere inntok Øst-Jerusalem den 7. juni.

Resultatet av krigen ble at Israel kontrollerte hele Jerusalem, Golan, Judea og Samaria (også kalt Vestbredden), Gaza-stripen og Sinai til Suez-kanalen.