Pieter Brueghel d.e. (Breda, ca. 1525/30 – Brussel, 1569)
Landskap med Ikaros’ fall (ca. 1558)
Olje på lerret, 73,5 x 112 cm
Musees Royaux des Beaux-Arts de Belgique, Brussel
Gjengivelse: Wikimedia Commons

Myten om Ikaros som faller i havet og drukner etter – i strid med farens advarsler – å ha flydd for nærme solen ved hjelp av vinger festet med voks som uunngåelig smeltet, er er velkjent bilde på konsekvensene av overmot.

Ovid forteller at bonden, gjeteren og fiskeren reagerer med forundring på opptrinnet, men Pieter Brueghel den eldres maleri gir et helt annet inntrykk: De pløyer åkeren, gjeter sauene og fisker i havet aldeles uanfektet av Ikaros’ fall. Også skipsfarten går som normalt. Nede i høyre hjørne av bildet ser man bena på Ikaros stikke opp av havoverflaten.

Ifølge den amerikanske poeten William Carlos Williams (1883–1963) var det ikke all verdens grunn til å ta noen større notis av det hele, for:

unsignificantly
off the coast
there was

a splash quite unnoticed
this was
Icarus drowning

Hverdagen går videre når de innbilske tullingene har stanget hodet mot virkeligheten, hva enten de er mytologiske skikkelser, politikere med utopiske ideer, nyankomne slipsnisser som vil prakke sine ledervisjoner på en velfungerende organisasjon, eller annet.