Antonio de Pereda y Salgado (1611-1678)
Olje på lerret, 139,5 x 174 cm. Kunsthistorisches Museum, Wien.

Med Vanitas innen bildekunsten forstår man som regel en spesiell variant av stilleben, som skal minne oss om alle tings forgjengelighet – inkludert vår egen. Selve ordet henspiller på Prædikeren (Ecclesiastes) 1,2 etter den latinske oversettelse som kalles Vulgata (Den vanlige). Den hebraiske titel er Kohelet – nærmest Den som taler i forsamlingen.

Vanitas vanitatum dixit Ecclesiastes vanitas vanitatum omnia vanitas.

Gjengivelsen av vanitas kan variere mellom de forskjellige bibeloversettelser, Luther har eitel. King James vanity, SV1917 fåfänglighet, og Dansk Bibel 1933 Tomhed.

Endeløs Tomhed, sagde Prædikeren, endeløs Tomhed, alt er Tomhed!

Alle elementer i slike bilder har en allegorisk betydning, her står våpen og rustning for makt, spillkort muligens for tilfeldighet, timeglass og ur for tidens ubønnhørlige gang – og det slukkede lys og hodeskallene for det ingen av oss til sist kan unngå. Kaméen som den vingede personen holder, er et portrett av keiser Karl V (1500-1558), og dette antyder at bildet er malt etter kongelig bestilling – Huset Habsburg hersket i Spania fra 1516 til 1700, men ble med tiden sterkt svekket av (skal vi si) inngifte. Til slutt døde den fysisk og mentalt tilbakestående Carlos II, barnløs og uten arvinger, som den siste i slekten (og i 1702 begynte den spanske arvefølgekrig, som varte til 1715, og endte med at huset Bourbon overtok).

Til venstre for timeglasset i forgrunnen kan vi lese NIL OMNE, som i denne sammenheng trolig skal forstås som Alt er forgjengelig.

Bachs kantate Ach wie flüchtig, ach wie nichtig, BWV 26, er skrevet til 24. søndag i Trefoldighet. og ble uroppført 1724 i Leipzig. Vi hører Wiener Sängerknaben, Chorus Viennensis og Concentus musicus Wien, dirigent er Nikolaus Harnoncourt.