Vittore Carpaccio (1466-1525)
Tempera på lerret, 281 × 307 cm, Gallerie dell’Accademia, Venezia.

Dette er det sjette i en serie på i alt ni store malerier, med motiv fra legenden om den hellige Ursula og hennes elleve tusen ledsagersker, etter bestilling av Scuola di Sant’ Orsola i Venezia. Det skal bemerkes at legendens historisitet er trukket noe i tvil. Bildet viser Ursula og de elleve tusen jomfruer i audiens hos paven, som i legenden kalles Cyriacus. Det er muligens en misforståelse av Siricius (de øvrige kilder nevner ingen pave Cyriacus) som var pave fra 384 til 399. Den store bygningen i bakgrunnen er Castel Sant’Angelo, opprinnelig reist som et mausoleum for keiser Hadrian (76 – 138, keiser fra 117 til sin død). Legenden beretter at Ursula og hennes følge på tilbaketuren passerte Köln, der de falt i hendene på hunnerkongen Attila, og led martyrdøden alle som én.

Mange vil vite at betegnelsen Carpaccio også brukes om en ytterst delikat antipasto (for-rett), som ble lansert i 1950 av Giuseppe Cipriani på Harry’s Bar i Venezia. Den opprinnelige rettens kombinasjon av røde og hvite farger ble assosiert med blant annet dagens bilde. The Name Stuck, som det heter på fremmedlandsk.

Litt veneziansk musikk – om enn av noe senere dato – er ikke av veien i denne sammenheng. Giovanni Gabrielis (c. 1555-1612) Canzon à 12 in echo (1608).