Vilhelm Stenhammar (1871-1927) kan trygt regnes som Sveriges betydeligste symfoniker mellom Franz Berwald (1796-1868) og Allan Pettersson (1911-1980). Her hører vi hans symfoni nr 1 i F-dur (1902-03)  fremført av Göteborg-symfonikerne, under ledelse av Neeme Järvi.

Like etter uroppførelsen trakk Stenhammar symfonien tilbake, da den etter hans egen vurdering skulle være upersonlig og Bruckner-inspirert.  Han hadde også hørt sin venn Jean Sibelius’ annen symfoni, som gjorde et stort inntrykk på ham. Men Neeme Järvi – som har vært en sentral formidler av Stenhammars musikk –  fant notene, og tok den opp i sitt repertoar.