Adolph Tidemand (1814-1876)
Olje på lerret, 136 x 178 cm, Nationalmuseum, Stockholm.

Adolph Tidemand er mester for noen av de mest kjente og avholdte bildene i norsk kunsthistorie på 1800-tallet, Brudeferd i Hardanger (i samarbeid med Hans Gude), De ensomme gamle, og ikke minst Haugianerne. Hans Fanatikerne kan sees som et motstykke til Haugianerne, der alt foregår i rolige former. Tidemand har inkludert samer blant møtedeltagerne, og dette antyder at møtet finner sted i et nordnorsk område, og at vi har å gjøre med læstadianere. Et interessant poeng er at predikanten ser ut til å ha slått opp omtrent midt i sin bibel – men da jeg selv forsøkte å slå opp omtrent midt i bibelen, fant jeg det 11. kapitel hos profeten Esaias, hvor det blant annet står skrevet:

Og Ulven skal gå hos Lammet, Panteren hvile hos Kiddet, Kalven og Ungløven græsse sammen, dem driver en lille Dreng. Kvien og Bjørnen bliver Venner, deres Unger ligger Side om Side, og Løven æder Strå som Oksen.

Nasjonalmuséet i Oslo har flere skisser og utkast til dette bildet, denne er utført i oljefarger c.1865, og har formatet 44 x 59 cm.

Læstadianerne kan mulgens, i likhet med haugianerne, betraktes som en protestbevegelse mot den offisielle statskirke-lutheranismen. Men læstadianerne brøt i Norge, Sverige og Finland aldri ut av statskirken, selv om de vanligvis også holder sine egne møter.