Otto Moe (1877-1954)
Olje på lerret, 85 x 134 cm, Oslo Museum. Oslo.

Man finner få biografiske opplysninger om kunstneren på nettet, ut over at hans bror Carl Moe (1890-1959) også var aktiv som kunstner.

Motivet er hentet fra krysset av Dronningens gate og Karl Johans gate i hovedstaden, med basarene og Brandvagten til høyre – så å si samme sted som gjengis fra en litt annen vinkel i Christian Krohgs maleri Kampen for tilværelsen.

Det pågår snørydding, og her demonstreres to forskjellige metoder. Ekvipasjen som kommer nedover Karl Johan, er med all sannsynlighet en snøplog, trukket av ni hester – noe i retning av den som er gjengitt i Olaf Martin Peder Værings fotografi fra Øvre Slottgate, tatt noen år tidligere.

Det er lett å misforstå bildet for den som lever over hundre år senere. Hestespannet og sporvognen som stanser for å slippe snøplogen forbi, er to forskjellige kjøretøyer. Hestene er ikke spent foran sporvognen (hestesporveien var over og ut i 1895, da (elek)trikken ble innført), men foran et kjøretøy skjult bak sporvognen. Dette blir klart når man forstår at det er sporvognens egen snøplog (se Marthinius Skøiens fotografi under) vi ser foran de to hestene – som ikke på noen måte kan sees å være spent for (den elektriske) sporvognen.

Det ser hverken verre eller bedre ut enn at selv Oslo Museum har falt for denne misforståelsen – slik jeg selv gjorde, første gang jeg så bildet.

Den store snøplogen er sannsynligvis av samme type – kanskje endog den samme – som Olaf Martin Peder Væring (1837-1906) fotograferte i Øvre Slottsgate i 1901. Ytterst til venstre kan vi se trappen som én gang førte opp til Damms bokhandel. Den står der fortsatt.

Samme år -1901 – fotograferte Marthinius Skøien (1849-1916) en av sporveisselskapenes snøploger. Den ble skjøvet av trikken, og det var ikke nødvendig med hester. Bildet er tatt i Torshovgaten, før bebyggelsen vi nå kan se der ble reist.

Moes bilde tilhørte tidligere J. W. Cappelens forlag, som hadde lokaler i Kirkegaten 15 i kvadraturen. Det var opphengt i resepsjonen, hvor jeg ofte hadde ærender på slutten av 1950-tallet. Men da jeg noen år senere ville vise det til en venn , fikk jeg høre at bildet var donert til det som da het Bymuséet. Så vidt jeg vet, er det ikke utstilt.