Foto: Olav Bjørkum

Når man kjører nordover til det er slutt på Smøla (i Møre og Romsdal), så fortsetter veien ufortrødent et lite stykke ut mot Nordsjøen. I andre enden stiger fiskeværet Veiholmen opp som en hildring; en liten samling lave øyer der husene klorer seg fast nærmest skulder ved skulder mellom hav og himmel. Det er nesten så man ikke tror det, selv om det finnes flere lignende steder langs kysten.

Veiholmen har en sakte svinnende, med fremdeles livskraftig befolkning på knappe 300 mennesker. De har egen dagligvarebutikk, overnattingssteder, og en foredlingsbedrift for klippfisk. Noe av det hyggelige med Veiholmen for oss tilreisende er et kunstnersenter på loftet over butikken. Ytterveggene på mange bolighus er dekorert med kunst. Noen av kunstverkene henger i flere år, andre blir skiftet ut årlig, både på veggene og i senteret. Flere av bygningene på øygruppen har museal status. Den lille kirken som stod der ble revet for ca 250 år siden.

På 1800-tallet het stedet Weyen, så Veyen, deretter Veidholmen, og fra ca 1990 Veiholmen. Øyene fikk vei i 1978.