EU-kommisjonen ved migrasjonskommissær Dimitris Avramopoulos kunngjorde sist onsdag at det i juni bare kom ca. 85 migranter pr. dag til de greske øyene, mens det i oktober i fjor kom opp mot 7000 pr. dag. Kommisjonen gir altså inntrykk av at det meste er såre vel i Egeerhavet, og at den såkalte Balkan-ruten i praksis er stengt takket være avtalen mellom EU og Tyrkia.
Men så betryggende ser det ikke ut hvis man går situasjonen litt nærmere etter i sømmene, skriver Die Welt.
Den tyske avisen finner det besynderlig at kommisjonen bruker tallene for juni, når ferskere tall viser at det kom 3447 migranter over Egeerhavet i august, og tallene for september forventes å bli enda høyere. Etter at avtalen først reduserte trafikken til nesten ingenting, er altså situasjonen i ferd med å snu.
Økningen i antall overfarter foruroliger den østerrikske migrasjonsforskeren Gerald Knaus, hjernen bak avtalen mellom EU og Tyrkia, som i hovedtrekk går ut på at Tyrkia forhindrer ulovlig migrasjon til Hellas, mens Hellas returnerer ulovlig ankomne til Tyrkia. Knaus advarer om at avtalen kan falle sammen – av flere grunner.
Migrantene er godt informert, og de siste informasjonene kan få dem til å endre adferd, mener Knaus.
Knaus forklarer det at antallet overfarter over Middelhavet stiger igjen med en ny og annerledes risikovurdering: “Ved Egeerhavet hadde migrantene en følelse av håpløshet. De tenkte at overfarten endte i de greske øyenes blindgate eller med retur til Tyrkia.” Men nå har de i følge Knaus konstatert at sjansene til å bli i Hellas, eller til og med komme seg videre til Nord-Europa med en viss forsinkelse, ikke er så dårlige. Siden avtalens begynnelse har det nemlig kommet mer enn 15.000 migranter over Egeerhavet, mens det i følge sikkerhetskretser kun er blitt returnert 580.
Migrasjonsforskeren har også registrert at den tyrkiske kystvakten stanset 1600 migranter i august, hvilket var tre ganger så mange som måneden før. Trafikken er med andre ord økende.
Men det som kanskje mest av alt øker migrantenes reiselyst, er de greske myndighetenes opptreden:
Greske myndigheter avviser simpelthen å sende beskyttelsessøkende tilbake. I likhet med menneskerettsorganisasjonene anser de situasjonen fo asylsøkere i Tyrkia som altfor usikker.
Argumentasjonen lyder at det er uklart hvorvidt Ankara ganske enkelt sender personer med beskyttelsesbehov til andre land. Dessuten kan det så langt ikke garanteres noen ordentlig asylprosedyre der til lands.
Regjeringen i Hellas hadde lovet å erklære Tyrkia som et sikkert tredjeland, uten at det hittil har skjedd. Angela Merkel er i følge Daily Express være svært oppbrakt over dette, og skal med sin sedvanlige utenrikspolitiske finesse ha beordret Hellas til å ta affære. Kanskje andre også har noen hjemmelekser å gjøre?
Men EU har også mye ugjort i Hellas: Mange av EUs medlemsland sender klart færre medarbeidere til Hellas for å hjelpe til med mottak og asylprosedyren på stedet, enn det som ble kunngjort.
Når migrantene i praksis ikke sendes tilbake, øker naturlig nok problemene og sammenstøtene på de greske øyene. Lokalbefolkningen klager. Men den greske regjeringens reaksjon på det hele, risikerer å bli den endelige spikeren i migrasjonskontrollens kiste:
På onsdag sa den greske Europa-ministeren Nikos Xydakis dette til Die Welt: “Om kort tid kommer vi til å bringe et høyt antall migranter til fastlandet.” Knaus slår alarm om denne planen: Uten noen strategi for tilbakeføring til Tyrkia må Athen på grunn av det økende antallet ankomster hente folk “med noen ukers mellomrom”, sa Knaus. “Med kunngjøringen alene risikerer de å gi menneskesmuglerne et sterkt argument. De vil si dette til flyktningene: ‘Prøv igjen, øyene er ingen endestasjon.'”
Migrantene værer Europas svakhet og manglende besluttsomhet. Betingelsene som skaper migrasjonstrykket blir ikke borte de neste hundre år, og ethvert halvhjertet forsøk på å motstå det, vil kun gi kortvarige resultater.
Noen av konsekvensene vil – i rykk og napp – komme til et kommunebudsjett nær deg.
Die Welt
Greek Reporter
Kathimerini
Daily Express
Daily Express