Georg von Rosen (1843-1923)
Olje på lerret, 274 × 356 cm, Nationalmuseum, Stockholm.
Erik XIV (1533-1577) var Sveriges konge i på dagen åtte år, fra 29. september 1560 til den samme dato i 1568. Etter sigende skal han ha vært mentalt ustabil, foretok en del mildt sagt uheldige disposisjoner som medførte at han fikk adelen mot seg, og ble omsider avsatt. Hans halvbror Johan (1537-1592) overtok tronen – og det er sterke grunner til å anta at han lot sin forgjenger forgifte, etter å ha holdt ham i fangenskap i ni år. Undersøkelser foretatt av Eriks jordiske levninger i 1958 påviste store mengder arsenikk.
De to andre personer i bildet er Karin Månsdotter (1550-1612), kongens elskerinne fra 1565. I 1568 ble hun gift med kongen, og var svensk dronning i 87 dager, og Jöran Persson, (c.1530-1568), kongens sekretær fra 1558 til 1568.
Bildet er tydelig preget av den populære oppfatning at Jöran Persson hadde en dårlig innflytelse på kongen, mens Karin Månsdotter forsøkte å motvirke dette.
August Strindberg skrev i 1899 skuespillet Erik XIV, og Gustaf Fröding diktsyklusen Kung Eriks visor (1911), tonesatt av blant andre Ture Rangström (1917).
Kung Eriks sista visa
Vad båtar oss gråt, vad hjälper oss rop,
kung Johan och Gud, de hålla ihop,
kung Johan gav mig blacken
och Gud sin nåd med detta hopp:
ditt fånghus är din egen kropp,
och villst du ur ditt fånghus opp,
så kanst du bräcka nacken.
Gustaf Fröding (1860-1911)