Kunstbilde
Christian II undertegner dødsdommen over Torben Oxe (1875-76)
Eilif Petersen (1852-1928)
Olje på lerret, 200 x 141,5 cm, Nasjonalmuséet, Oslo.
Kong Christian II (1481-1559) regjerte fra 1513 til 1523, Han var konge av Danmark og Norge, og i 1520/21 også av Sverige. Hans til dels dramatiske liv inspirerte ikke bare Eilif Petersen, vi har også Johannes V. Jensens roman Kongens Fald (1900-01) med Sikker Hansens illustrasjoner, og Adolf Pauls skuespill Kung Kristian II (1897), med scenemusikk av Sibelius.
Den avbildede begivenhet fant sted i København 1517. For å gjøre en lang historie kort, var Torben Oxe anklaget for å ha forgiftet kongens elskerinne Dyveke
I første omgang ble han frikjent, man kongen insisterte på at Oxe skulle henrettes – og det ble han den 29. november samme år. Dette førte til en del misnøye blant adelen, og det endte, kort fortalt, med at kong Christian II ble avsatt i april 1523. Resten av sitt liv måtte han tilbringe i fangenskap.
Michel Sittow (1468-1525) Portræt af Christian II (1514/15)
Olje på tre, 31 x 22 cm, Statens Museum for Kunst, København.
Det er mer enn nærliggende å anta at Eilif Petersen tok utgangspunkt i de relativt mange samtidige portretter som er bevart av Kristian Tyrann, som kongen ble kalt av sine motstandere.
Noget om Michel Sittow, så vidt man forstår av flamsk avstamning, men født i Reval/Tallinn i det som nå er Estland.
https://en.wikipedia.org/wiki/Michael_Sittow
Jeg siterer fra linken:
“The portrait that is held in Copenhagen’s Statens Museum for Kunst is probably a copy of a lost original or a second copy ordered from Sittow.”
Det er dessverre et faktum at Sittow ikke hadde for vane å datere eller signere sine verker. og dermed er alle attribusjoner til ham ikke helt sikre.
Fikk bare lyst til å presentere et uttog fra den norske lyrikeren Gunnar Reiss-Andersens (1896 – 1964) dikt “Cirkelen”:
“Det lever et sagn om en lang blek sorg –
om Christjern den annen i Sønderborg.
Ved dag eller natt ingen fred forunt
gikk fangen i tårnet bordet rundt.
Med fingeren skrev han en lang, krum strek,
en cirkel, rundt skiven av gammel ek.
Det heter at da han til slutt fikk fred,
var cirkelen pløyet i bordet ned ….. “