Kædevandring, hvor muslimske indvandrere hjælper slægt og venner til landet, giver alvorlige sammenstød mellem det vestlige retssamfund og det indvandrede klansamfund.
Christian Skaug skriver om et eksempel fra Berlin, hvor et tilsyneladende banalt forsøg på biltyveri i virkeligheden dækkede over en hurtigt eskalerende konflikt mellem tysk politi og en arabisk familie: 

Et av de mange problemene med klan- og familiebasert masseinnvandring fra korrupte og lovløse land, er at klan- og familiebasert korrupsjon og lovløshet blir med på lasset. I en bok som kom ut i Tyskland i fjor, redegjorde den tyske politikvinnen Tania Kambouri for den delen av fenomenet som hun observerer fra gatenivå.

Et eksempel på adferd i denne kategorien fant nylig sted i delbydelen Wedding i Berlin, og ble omtalt i Die Welt.

Steder av samme beskaffenhet som Wedding vil øke i antall i tiden som kommer:

Problemområdet ligger i krysset av Soldiner Straße og Koloniestraße, og har i flere år vakt oppmerksomhet. Høyt antall mottagere av sosialhjelp og mange masseslagsmål, spesielt blant arabiske storfamilier.

I utgangspunktet virket tildragelsen som en bagatell:

Noen barn satt i en parkert bil og forsøkte å starte den, heter det i en politirapport som ble frigitt tirsdag.

Den unge hovedpersonen var imidlertid en kjenning av politiet, og hardkokt allerede:

På åstedet dro politifolkene kjensel på den mistenkte, en elleve år gammel gutt som allerede har rukket å bli et velkjent problembarn i nærmiljøet.

I følge politiets egne opplysninger reagerte gutten umiddelbart aggressivt mot dem.

Siviliserte mennesker føler gjerne en viss skam på vegne av sine barn hvis disse viser kriminelle tendenser. Kanskje ville de samarbeide med politiet for å få barna på rett kjøl, og de ville ha tatt et alvorsord eller fem med de håpefulle på kammerset.

I klankulturer gjør man ikke det – hvis det er ens egne det dreier seg om. Man går derimot ikke av veien for å motarbeide loven:

I løpet av kort tid dukket det opp flere, til da ikke innblandede personer, deriblant guttens familiemedlemmer, og til slutt stod det omtrent 70 personer rundt politifolkene.

Stemningen ble slik at politiet måtte be om forsterkninger. De måtte ikke tro at dette var deres territorium lenger:

I første rekke familiemedlemmene, deriblant elleveåringens mor, trengte seg på politifolkene og brukte i følge dem et ytterst aggressivt språk, som ”Stikk av, dette er vår gate”. Politiet påla personer å fjerne seg fra stedet, og anmodet om støtte fra hundepatruljer.

Det var ingenting å si på klanens samhold og gjenstridighet, noe som utvilsomt gjør bøllefrøene veldig trygge på adferden sin, men som også er en pest og en plage for omgivelsene:

Elleveåringens 21 år gamle bror nektet å etterkomme politiets påbud om å fjerne seg, og fortsatte å forulempe en av tjenestemennene. Også en annen 21-åring nektet, på tross av gjentatte pålegg, å holde seg borte, og ble ubehagelig.

Da politiet på grunn av hans stadige forstyrrelser og uavbrutte forulempninger pågrep elleveåringens bror for å fastslå identiteten hans, ville den andre 21-åringen forhindre det ved å forsøke å dytte bort politifolkene og befri den andre, som allerede var påsatt håndjern.

Flere maktmidler måtte tas i bruk:

Ved bruk av tåregass klarte politiet å forhindre forsøket, og de pågrep også denne aggressive mannen.

Og det juridiske etterspillet vil sette mat på bordet til mange familier – en sysselsettingsgevinst ved ikke-vestlig innvandring, om man vil:

Etter innsatsen ble det utarbeidet anmeldelser for ordensforstyrrelse, legemsfornærmelse, forsøk på legemsbeskadigelse, forsøk på å befri arrestanter, ulovlig bruk av motorkjøretøy og motstand mot offentlig tjenestemann. Etterforskning pågår fortsatt.

Regionale politikere reagerer litt som Børge Brende:

De sosiale forholdene i området har ikke endret seg de siste årene, sier Ralf Wieland, parlamentspresident i delstaten Berlin og lokal SPD-formann, til Berlin-avisen Tagesspiegel. ”Slikt må naturligvis fordømmes. Maktutøvelsen skal ligge hos politiet.”

Dette tilfellet viser hvor vanskelig det er å opprettholde lov og orden i mange problemdistrikter, erklærte Berlins innenriksminister Frank Henkel (CDU). Forholdet er “ikke akseptabelt”.

Motarbeidelse av myndigheter, politi, brannvesen etc. er ikke noe nytt, og det omtales gjerne bare når det skjer på en viss skala som resulterer i opptøyer med vold og skadeverk. Det kan få en til å glemme at det ondartede fenomenet manifesterer seg på mindre skala på daglig basis.

I dette tilfellet vil statistikken med tid og stunder vitne om maksimalt en håndfull tilfeller av kriminalitet som følge av episoden. Men i en rettsstat må man konstatere at samtlige tilstedeværende som stakk kjepper i hjulene for politiet, tilhørte en kriminell kultur.

Det kan ikke være noen tvil om at de angjeldende personene ville ha gjort Tyskland en stor tjeneste hvis de satte seg i samlet flokk på et fly til sitt spirituelle hjemland med enveisbillett.

Die Welt