Ved Finnsnes barneskole i Troms har man etter samråd med flyktningetjeneste og et såkalt skole/hjem-samarbeid besluttet at foreldre som vil det, kan la døtrene sine bruke burkini i svømmeundervisningen til høsten – i håp om at plikten til å delta blir respektert også av muslimske familier.

Nesten alt er galt med dette.

Ettergivenheten, den betingede respekten for regler, ansvarspulveriseringen, outsourcingen av moralprinsippene hos muslimer til nidkjære, umoderne, sexfikserte og mistilpassede personer, aksept for et syn på jenter som ennå ikke er kommet i tenårene, som sexobjekter, åpning for en kontrolladferd fra muslimske foreldres side som ikke bare vil bli til varig hinder for at døtrene integreres i det norske samfunnet, men som i tillegg vil utgjøre en fare for dem idet de uunngåelig vil tiltrekkes av moderniteten.

For hvor mange er det som tror at en far som er så hysterisk på vegne av sin ti år gamle jentes uskyld at han må tildekke henne for de jevnaldrende, fritt vil la den samme jenta få treffe guttevenner når hun blir tjue?

Det ser ut til å ha senket seg en slags moralsk tretthet over det norske samfunnet. Signalet som sendes, er klart: Hvis du er en kjønnsfascistisk islamist som betrakter kvinner og jenter omtrent som kveg, skal du bare vise standhaftighet og stå på dine formørkede prinsipper, og før eller senere vil de blautfiskene av noen nordmenn føye seg – kollektivt. Burkinien er flagget som markerer den moralske seieren. O say does that full-length burkini still splash, o’er the land of the meek and the house of war.

Men verst av alt er timingen.

For hvordan er det mulig ikke å ha fått med seg de signalene som sendes fra kontinentet om at nå får jaggu nok være nok? Franskmennene har forlengst forbudt sløret i skolen, og er nå så lei av halal-mas at de har begynt å sette svinekjøtt på skolekantinenes menyer igjen. I Sveits har myndighetene gått juridisk til felts mot elever som ikke vil håndhilse, samt deres foreldre.

For skolens rektor Espen Hay er kapitulasjonen å anse som en triumf:

Det er viktig for oss at ingen elever blir fratatt mulighetene som alle andre har, sier Hay.

Bare så synd at Hay ikke ser hvordan det nettopp er muligheter burkini-jentene blir fratatt fordi han og andre konfliktskye ikke har tilstrekkelig ryggrad til å sette foten ned for den islamistiske mentaliteten. Han synes han har vunnet sitt bitte lille slag, men krigen tapes altså rundt ham.

Ingen islamisering er komplett uten sekulær velsignelse fra Norges mest islamiserte lærested. 1. amanuensis Kristin Walseth ved Høgskolen i Oslo og Akershus synes det hele er kjempetopp:

Hun stiller seg positivt til Lenvik-skolens avgjørelse.

– Det er åpenbart et veldig bra tiltak om det får flere elever til å delta i svømmeundervisningen, sier Walseth.

Hun mener at enkelte stiller seg for negativt til å vise religiøsitet.

Men det er jo ikke religiøsitet de stakkars jentebarna viser. De er hjelpeløse redskaper for foreldre som aldri har flyttet mentalt til landet de bor i, og som er ekstremt hissige etter å vise det for all verden – og la barna betale regningen.

Hvorfor er det ellers ingen voksne mennesker som kan si rett ut at det også er veldig lumpent av foreldre å tvinge barna til å skille seg ut på denne spektakulære og helt unødvendige måten?

Det er ikke bare egoistisk og dårlig gjort, det er også integreringshemmende. Det lærdommen fra Sveits nå forteller oss, er at integreringen er viktigere enn den ideologiserte og sivilisasjonsfiendtlige islamismens uinnskrenkede forkjørsrett i absolutt alle sammenhenger.

Og det aller viktigste for integreringen er at alle unge mennesker står fritt til å gifte seg og stifte kjærlighetsforhold med den de vil. Hvis ikke de voksende muslimske diasporaene skal vokse seg irreversibelt til mer eller mindre fiendtlige parallellsamfunn, hvis konsekvenser er blitt velkjente i all sin gru i Frankrike og Belgia de senere årene, må vi komme de tilbakestående klanstrukturene til livs.

Finnsnes skole har ikke bestått prøven. Aldri i verden om jeg ville sendt egne barn dit.