Den føderale sveitsiske migrasjonsetaten fratok i fjor 189 utenlandske borgere asylstatusen fordi de hadde reist til hjemlandet eller hatt kontakt med myndighetene der, skriver Neue Zürcher Zeitung.
Eritreere som har fått innvilget politisk asyl, har en tid vært gjenstand for tverrpolitisk kritikk fordi mange av dem skal ha reist flere ganger til Eritrea på ferie, for å besøke slektninger eller i forretningsøyemed.
Kritikerne omfatter SVPs nasjonalrådsmedlem Thomas Aeschi, FDP-leder Petra Gössi, CVP-leder Gerhard Pfister og De grønnes medlem av kantonen Aargaus regjering Susanne Hochuli.
Ny statistikk fra migrasjonsetaten viser imidlertid at andre er sterkest representert blant de 189 som er blitt tatt på fersken i å reise til landet de angivelig rømte fra:
Sju av dem kom fra Eritrea, 63 fra Irak, 21 fra Vietnam, 20 fra Bosnia-Hercegovina, 17 fra Tyrkia og 14 fra Tunisia. I samtlige tilfeller kunne migrasjonsetaten bevise at de hadde reist til hjemlandet, eller i det minste hadde vært i kontakt med hjemlandets myndigheter.
Tallet 189 er rekordhøyt, men skyldes ikke nødvendigvis av det var mindre misbruk før. Det kan snarere være myndighetene som er blitt flinkere til å oppdage det.
Ofte mislyktes det fordi det var vanskelig å finne bevis for hjemreisen. Mange flyktninger reiser nemlig ikke direkte til hjemlandet, men heller via naboland og med forskjellige transportmidler.
Lurest å fly hjem fra Frankfurt hvis man har asyl i Sveits?
Sveitsiske lovgiveres tålmodighet med utnyttelsen av landets gjestfrihet ser ut til å ha tatt slutt. Sånn sett representerer politikerne i Europas mest demokratiske stat befolkningen helt utmerket.
For lettere å kunne forfølge misbruket i fremtiden, ønsker den sveitsiske regjeringen å skjerpe lovgivningen. Sist juni ble et nytt lovforslag, hvor bevisbyrden snus, lagt frem til behandling. Ved fremtidig mistanke er det opp til flyktningne å bevise at de ikke har reist til hjemlandet.
Europa rundt har myndighetenes nonsjalanse og toleranse for denne formen for misbruk og forakt for hjemreiseforbudet hersket altfor lenge.
Sveitserne er ikke det eneste folket i Europa som med glede ville imøtese en opprydning i dette uvesenet, men ingen annen vesteuropeisk regjering er tilnærmelsesvis like resolutt når det gjelder å beskytte eget land mot utnyttelse og kulturkrig. De finner seg ikke lenger i manglende håndhilsing, ei heller at svømmeundervisning anses som syndig – i begge tilfeller er statsborgerskap blitt holdt tilbake.
Og nå går de altså til felts mot noen av de mest opprørende utslagene av asylsvindelen. Andre land bør se og lære, vårt eget inkludert.