Arrogansen som tyter ut av Remain-siden kan forlede dem til å tro at de kan endre resultatet. Prøv, skriver Dominic Lawson, og du vil få se uroligheter i Storbritannia som selv ikke politiet vil kunne håndtere. Hæren vil måtte settes inn.
If you wanted to convulse the country with rioting on a revolutionary scale, to cause a lethal rupture between the governing class and the governed and even to provide the conditions for the rise of 21st-century fascism across Europe, here’s what you do.
After a referendum in which an unprecedented number of voters took part, and in which well over a million more people voted for change than for the status quo on our membership of the EU, you declare that the decision cannot be allowed to stand, chiefly on the grounds that the people were too stupid to know what was good either for themselves or for the country.
Do that, and the police might not be able to cope with the consequences: we could see tanks on the streets. And then those investors wetting themselves at the temporary turbulence of the markets after last week’s “leave” vote would discover what a real financial meltdown looks like.
Flere røster har tatt til orde for at resultatet må omstøtes, blant dem Tony Blairs spindoktor Alastair Campbell, som sto bak the Dodgy Dossier om Irak og masseødeleggelsesvåpen.
Det er som eliten har fått noen år på baken og har glemt alt om hvordan de kom dit de er, og finner tanken på andre løsninger utenkelig.
Yet apparently sane people such as Peter Sutherland (a former chairman of Goldman Sachs International and now the UN special representative for international migration), the leader of the Liberal Democrats, Tim Farron, and Tony Blair’s former spin doctor in chief, Alastair Campbell, have called for the referendum result to be ignored or reversed. Campbell has done so on the grounds that, as he tweeted, “EU law allows customers to withdraw from contract if contract based on lies. ‘Leave’ agenda riddled with them.” Coming from the propaganda maestro behind the so-called dodgy dossier on Iraq, this is beyond satire.
Den nye urbanismen ser med forakt på folket og etterhvert som folket opptrer uskikkelig tyter klasseforakten ut. Independent kunne sette en artikkel på trykk hvor Leave-velgerne ble omtalt som:
“Why should the pond life that dragged itself from the estates to the ballot box be allowed to ruin everything for the rest of us?”
In other words: how very dare they?
Disse menneskene har ingen skrupler med å be om at parlamentet overkjører resultatet av folkeavstemningen. Folket visste likevel ikke hva det gjorde.
Styrken i denne indignasjonen sier noe om hvor dype og sterke motsetningene er i dagens Europa.
Lawson ser også en stygg side ved Leave-siden. Noen føler at resultatet gir dem rett til å være ubehagelige mot polakker og andre østeuropeiske arbeidere. Slik tilløp bør stanses i fødselen, slik trakassering av innvandrere ble det på 60-tallet.
Men hjelper det på klimaet at Remain-siden føler at deres vrede over resultatet er mer verdt og mer legitimt enn om det hadde vært omvendt. Hvor mye forståelse ville det vært for Leave-sinne hvis Remain hadde vunnet?
Speaking of voters dragging themselves to the ballot box: a friend of mine saw an elderly woman moving inch by agonising inch to the voting booth. If she had voted for “remain”, it might easily have been described as “heroic” in a BBC report, but if the old lady voted for “leave”, it is categorised as “selfish”.
De gamle var reaksjonære. Men hva med de unge – de stemte jo ikke. Likevel er de dypt krenket på en hel generasjons vegne.
Yet it has been estimated that while there was a turnout of 82% among those aged 55 and over, barely a third of the 18-24 age group bothered to cast their vote. Perhaps the absence of a Facebook voting facility with a “like” button might have been the problem; but really, the elderly cannot be blamed for the weakness of civic engagement in the young.
Den urbane multikultisiden er ikke særlig tolerant mot avvikere.
The journalist Melissa Kite described in the Catholic Herald being accosted by neighbours who, when they discovered she was voting “leave”, began to rant at her that she was on the side of the killer of the Labour MP Jo Cox. And one of them told Kite: “I don’t understand any of the detail of the EU, but I know whose side I’m on.”
I et slikt klima blomstrer teoriene om valgmanipulasjon. Lawson hørte folk si at de trodde Leave-stemmer ville bli annullert.
Å tro at man skulle kunne ignorere en erupsjon som Brexit og overkjøre folk som har vært avskåret fra å si sin mening i lang tid, vil være toppen av tåpelighet.
Men det er ikke første gang i historien at ledere gjør noe man skulle forsverge var mulig.
http://www.thetimes.co.uk/edit
july 3 2016, 12:01am, the sunday times
OK, you’re angry. But ignore the vote and tanks could be on the streets
dominic lawson