Kunstbilde

Santa Maria degli Angeli, grottekirke i Gravina in Puglia, Italia. Foto: Christian Skaug / Document.

Et særegent kulturtrekk ved Italias sørøstlige hjørne er de tallrike grottekirkene (chiese rupestri) som ble gravd ut i den porøse berggrunnen i middelalderen, fremfor alt i Matera i Basilicata-regionen, der det finnes over 150 av dem. Men også i Puglia-regionen finnes de, blant annet i Mottola og Gravina. Og det er nettopp i Gravina at dagens bilde, som viser grottekirken Santa Maria degli Angeli, er hentet fra.

Her ser vi det midterste skipet som er skilt fra sideskipene med søyler og buer, og bakerst i koret ser man spor av en freske på veggen. Den som står på nært hold, kan ane konturene av en Kristus Pantokrator. På noen av veggene er det nisjer til oljelamper. Og hele rommet er altså gravd ut i tuffsteinen – man vet ikke nøyaktig når, men tidspunktet er anslått til 8. eller 9. århundre.

Med tiden og utviklingen gikk grottekirkene etterhvert ut av bruk, og flere av dem ble både glemt og skjult av byggverk, andre benyttet som lagre, atter andre til å tømme søppel. Grottekirker i landlige omgivelser kunne også gi ly til beitende husdyr. Ikke sjelden gjorde vær og vind, skjødesløshet eller hærverk ende på kunstverkene kirkene var utsmykket med.

Den senere tiden har imidlertid flere grottekirker etter evne blitt brakt til heder og verdighet igjen, og noen av dem er blitt viktige turist­attraksjoner.

Ponte Acquedotto, Gravina in Puglia, Italia. Foto: Christian Skaug / Document.

Santa Maria degli Angeli havnet under en kombinert bro og akvedukt over en kløft som deler Gravina i to, og gikk deretter over i glemselen.

Siden ble kirken gjenoppdaget under veiarbeider på 1950-tallet, satt noenlunde i stand, og åpnet for besøkende. Selv om den uunngåelig er i dårligere forfatning enn da den var i bruk, har den en magisk atmosfære.

Man skal ikke bevege seg langt i terrenget her innen det dukker opp andre grotter, flere av dem også kirker.

Foto: Christian Skaug / Document.

 

Læs også

Læs også