Hvis det er én ting som ser ut til å ha vært en del av menneskets natur gjennom tidene, er det vår noen ganger imponerende evne til å prokrastinere – det vil si å utsette ting. Visst, vi skal gjøre det som må gjøres – klippe plenen, skrive rapporten, gjøre leksene, besøke en slektning, lese Bibelen eller vaske badet – men bare ikke akkurat nå. Litt senere. I morgen. Kanskje.

Problemet med dette, er bare at det er et punkt når det ikke lenger er mulig å utsette noe uten at det får konsekvenser…

Velkommen til å lytte til våre tanker før søndagen!

3. søndag i treenighetstiden

En av gjestene som hørte dette, sa til ham: «Salig er den som får sitte til bords i Guds rike.» Men Jesus sa til ham:

«Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av sted for å si til de innbudte: ‘Kom, for nå er alt ferdig!’ Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: ‘Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ En annen sa: ‘Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.’ Og en tredje sa: ‘Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.’ Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: ‘Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.’ Tjeneren kom tilbake og sa: ‘Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.’ Da sa herren til tjeneren: ‘Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.’»

Luk 14:15-24

Kjøp bøker fra Document Forlag!