Krigen i Ukraina er ubehagelig fordi den har rykket selve krigen mye nærmere som en aktuell mulighet. Vi fører stedfortrederkrig mot vår store nabo i Øst, men vil ikke innrømme det. Russerne kan skape mye trøbbel for Norge i nordområdene uten at Norge har noe å stille opp. Det ser ikke ut til å streife våre myndigheter. De gjør som Nato og EU vil.
Vi vil ha i pose og sekk. Vi er pasifister som fører krig. Derfor liker vi ikke å snakke om at våre våpen dreper russere. Det er det man gjør i krig. Det handler om å drepe. Men politikerne og selv militære snakker som om det er et spill russerne kommer til å tape. Slik er ikke krig. En krig åpner alltid mange dører som det er vanskelig å lukke.
I Ukraina lyser varsellampene. Her kan situasjonen eskalere på rekordtid. Det er ikke lenger alarmisme å forberede seg på ekstraordinære omstendigheter.
Den som kjenner russisk historie vet at de har en annen holdning til lidelse, samtidig har de hatt ledere som ikke bryr seg om befolkningens smerte. Nordmenn forstår russere ganske godt, men dagens EU-politikere har mistet all historisk kontekst.
Det har ikke gått opp for befolkningen hvor svak Vesten er blitt. Våpnene vi sender dreper effektivt, det er verre med kampviljen hos våre ledere. De tar ikke krig på alvor.
Hvis vi ser på kvaliteten til lederskapet får vi følelsen av at de kan lede oss inn i et nytt 9. april. Den samme manglende tilstedeværelsen og sansen for fare.
Følg oss også på PodBean, iTunes og alle steder der podcasts finnes. Husk å rate oss med 5 stjerner, så flere likesinnede sannhetssøkere finner oss der!
Bestill gode bøker fra Document forlag:
Forhåndsbestill «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson i dag!
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!